Torsdag, 17. juni 2010

Samhandling mellom kommunene

- Hvordan er samhandlinga mellom – jeg tenker på Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune, nå ligger jo Rollag kommune midt i mellom?
- Det er en betydelig utfordring selvfølgelig og der er skummelt å karakterisere kvaliteten på samhandlinga, men vi samhandler jo etter beste evne – sånn sett. Jeg syns der er mye bra, mye bra samhandling og det gir også resultater. Noen ganger så blir vel den enkelte kommune litt opptatt av seg selv og det kan ha noen konsekvenser, men her må en være forsiktig med å utdype det, men…

- Du kunne tenkt deg mer samhandling kommunene i mellom?
- Jeg syns vi er, ja altså samhandling kan det alltid være mer av, og kvaliteten på samhandlinga – spesielt. Men at man har det som huskeliste på veggen og at det er samhandling som gjelder. Jeg tenker sånn at – det som er bra for en kommune i en sammenheng, det er også bra for de andre og da må en tåle at man ikke alltid får det som en vil – for å si det sånn. Man må se helhetlig på det, det kan være fristende å bruke riksvei 40 eller nå fylkesvei 40 som et eksempel. All asfaltering sør for Rollag det tjener jo Rollingene på. Alt som er nord eller lenger opp i dalen det har ikke noe direkte – noe kjører jo oppover også, men har må vi se helhetlig på riksvei 40 eller fylkesvei 40 fordi det gjelder jo egentlig hele Numedal. Så det er et godt eksempel på samhandling og der blei vi jo enige om å prioritere Bogstrandhøyda og nå har vi fått gjennomslag for det. Det er jo for at de som konkret opplever det, det er jo først og fremst de som bor på nordsiden, men sånn må det være innimellom.

KA
- Nå er jo KA – Kongsberg Automotiv – de ligger jo rett bort i veien her. Hvordan har KA vært for Rollag kommune – økonomisk?
- Det er en hjørnesteinsbedrift og det mener jo jeg har vært – faktisk den mest alvorlige utfordringen når gjeldskrisen slo til på slutten av 2008. Det er mange arbeidsplasser og det gjelder ikke bare Rollag, det gjelder også Nore og Uvdal og Flesberg. Og dette er eksportindustri, det vil si det er konkurranseutsatt industri og dermed så har det en arbeidsplass og den bedriften har jo – det kan egentlig ikke sammenlignes skjerma næringer altså.

- Hvor lenge er det KA har vært her i Rollag nå?
- Jeg mener den ble startet i 1973 eller 74, det er jeg ikke helt sikker på, men ca det.

- Hvor mange ansatte er det ca. der nå?
- Hva var siste tall da, jeg er veldig – jeg husker ikke helt. Men det har vært endel diskusjon rundt tallene her i og med at det har vært permitteringer og oppsigelse også videre.

Redusert folketall

Steinar Berthelsen i telefonen

- Hva er framtiden for Rollag kommune, altså hva er strategien framover. Hva kommer Rollag kommune til å se på som ressurser i dalen. Altså da tenker jeg kanskje lokalt men også regionalt – altså Numedalen – samhandling. Er det noe på gang der?
- Ja, altså nå skal Rollag kommune i gang med kommuneplanen, altså samfunnsdelen og nå vil ikke jeg forskutere det hva det blir som konklusjon eller resultatet av det, men her vil det jo bli en del diskusjon og prioriteringer og det gjelder jo næring, kultur, folketall, altså det har utvilsomt vært en nedgang i folketallet de siste 10 årene på omlag 100 personer og det har sin konsekvens det og vi er jo ikke enestående med folketallsnedgang så – men det er en utfordring og…

- Men hva er det som er hjertebarnet eller kjepphesten som du ønsker å få fram?
- Vi var jo innom Kongsberg Automotiv og uten KA i Numedal så – hva er alternativet. Så det å kjempe for den er veldig viktig.

Skitunnel
- Er det noen andre ting eller ressurser i dalen som kan utnyttes mer en det som er i dag?
- Vi jobber jo med Veggli-fjell, der jobbes det med det å skape en destinasjon med tanke på skiløping hele året. Det er det snakk om en biltunnel som binder Numedal og Tinn sammen på helårsbasis, men kombinert med en skitunnel og det er teknisk mulig og får man til det konseptet der så mener jeg at der kan være en like betydelig etablering som KA var på 70-tallet.

- Nå blei jeg litt nysgjerrig, har dere kommet langt i planene?
- Ja, det er gjennomført et forprosjekt som fastslår at det er teknisk mulig å kombinere. Det er en veldig høy pris, men nå skal vi har en mellomfase der vi ser på: – Hva gjør vi nå?

- Hvem er det som står for det prosjektet?
- Det er jo Kongsberg-regionen som står for hovedtrekket, men det er Tinn og Rollag som – der tunnelen vil ligge – som er prosjektførere sånn sett. Altså vi – det er jo vårt prosjekt sånn sett, men Kongsberg-regionen støtter oss kraftfullt idet.

- Hvem er det som har med det prosjektet å gjøre?
- Det forprosjekter er det Numedalsutvikling som er prosjektansvarlig for også er det Dag Åsmund Bilstad i Envida som har gjennomført forprosjektet.

- Fins det skitunneler i Norge?
- Nei, det fins ikke.

- På kloden?
- I Finnland så er det vel 6 til 8, og der har de hatt skitunnel i Viuokatti siden midten av 90-tallet. Der har jeg vært å kikka og det er interessant.

Dubai
- Du har vel en i Dubai og har du ikke det?
- Jo da du har det og det som er veldig spennende for vår del da det er at dette legges i fjell. Det vil si at de som skjønner seg på energi og teknologi de sier at, vinterkulda kan vi lagre inne i fjellet og bruke utover sommeren, slik at det kan bli et lavenergitunnel. I motsetning til Sverige for eksempel der det ligger som en kulvert opp på bakken og du må bruke mye energi for å kjøle ned.

- Dette blir vel nytenkning i Numedalen, blir det ikke det?
- Jo, det er det og ideen den kom i en sånn kreativ prat i forhold til forbindelser mellom Tinn og Numedal og jeg kjente jo til det med. Og så var det Tor Bjørnsrud fra Uvdal som sier: – Jammen, Steinar dette kan kombineres. Ja det kan det jo faktisk og det er det som blei grepet tak i. Vi har klart å rigge et prosjekt på kombinasjonen og det har vi fått fastslått er teknisk mulig.

Trillemarka

Steinar Berthelsen

- Er det andre ting som det jobbes med eller som rekognoseres i terrenget?
- Ja, det er jo Trillemarka-vernet. Trillemarka Rollagsfjell-vernet har jo nedført at vi har – der er et prosjekt når det gjelder Trillemarka som man da gjennomfører en fase av. Og det er jo snakk om å skape arbeidsplasser og virksomhet.

- Hvilke arbeidsplasser da?
- Det er interpretasjon til logikk, det vil si at mennesker kan veilede andre ved i å si at; – Ja her ser vi disse plantene, her er den rødlistearten og her ser vi geologien slik. Det er altså læring i natur. Og og at når folk kommer og er interessert, for eksempel Nordisk Moseforening når de kommer og er interessert i biologisk mangfold i Trillemarka. Så skal jo de sove, spise og fylle bensin på biler og kanskje hygge seg litt på en kafe eller…

- Så her blir på en måte alle ressursene benyttet?
- Ja, du tenker på ressursene i…

- Ja, jeg tenker på, nå er jeg i Trillemarka og den er jo fredet ikke sant og da blir det bare å utnytte det som det er?
- Jeg syns jo at nådde veldig igjennom på verneforskriften. Vi har fått en radikal verneforskrift som i hovedsak – det det ikke er muligheter for det er å bygge veier og høgge tømmer og byge hytter, det er det ikke, men forøvrig beite, fiske, jakt. Alt er mulig fortsatt og her også ligger det et potensiale på opplevelse og reiseliv.

- Så om det er noen som har noen ideer innenfor Trillemarka, så må de ta kontakt?
- Ja, da er det verdensprosjektet som er en del av Trillemarka. Det er Nordisk – altså Norge, Sverige og Danmark. Det er et EU-prosjekt som er rigget og det er foskjellige arbeidspakker. Vår arbeidspakke i Rollag er nye måter med overnatting. Stabbursnatt er et eksempel.

- Stabbursnatt, sier du, hva er det?
- Det er et prosjekt som går på å bruke de flotte stabburene vi har i Numedal, Rollag i første omgang til overnatting med frokost og at det er en spesiel opplevelse.

- Er det bare i Rollag eller?
- Det tør jeg nesten ikke å si. Jeg trur foreløpig at det bare er i Rollag, men det er jo mange stabbur i Numedal.¨

- Så du vil anbefale de andre til å gjøre det samme?
- Ja, det håper jeg, at det kan bli en sånn Numedal-merkevare. Men først så må du få folka hit da. Middelalderuka er jo et godt eksempel på det. Det er jo de trekkplasterene som for eksempel Langedrag er jo det. De som kommer dit de kommer ofte desverre via Hallingdal, men vi kan jo få de til å kjøre via Numedal først. Det er folkestrømmen som skaper næring i reiselivet.

Numedalslågen
- Nå har vi Numedalslågen, vi har Numedalsbanen. Dette er jo noe som går gjennom hele Numedalen. Er det noe som blir sett på?
- Det blir sett på og for Rollagsdelen så er det – elva er jo en kjemperessurs, både som kraftprodusent og som opplevelse. Det fins jo store partier – kanopadling, fiske. Lågen er jo en perle og en skatt som ikke kan undervurderes, men det må jobbes med og tilrettelegges hvist det skal brukes i reiselivssammenheng da. Og Numedalsbanen i Rollag så – og i Veggli da så er det dresinutleie. Det blir jo fortalt at der er det 4 tusen solgte dresinturer hver sommer og det er jo et betydelig antall. Det er minst 4 tusen personer, kanskje du kan gange det med 2 eller kanskje med 2,5 eller 3 og da er det jo mange mennesker. De skal ha sin daglige mat og de trenger ei seng når natta kommer så og får kanskje lyst til å være lengre i Rollag med andre opplevelser som for eksempel i Trillemarka.

Del 3/4 kommer i morgen fredag.

Villy Sander Norås

Linker:

Ordfører’n og mennesket – 1/4
http://www.visanor.com/blog/?p=3607

Ordfører’n og mennesket – 2/4
http://www.visanor.com/blog/?p=3625

Ordfører’n og mennesket – 3/4
http://www.visanor.com/blog/?p=3640

.

Comments are closed.