Språk – Language
Kalender - Calendar
June 2017
M T W T F S S
« Aug «-»  
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

Hva skjer? - Events

    Ingen aktiviteter og vise
Visanor
Sidekart - Site map

Archive for the ‘- Leserbrev’ Category

1. januar 2012

   

 

Tunhovd skole - illustrert i et skråplan.  © Villy Sander Norås.

Tunhovd skole - illustrert i et skråplan. © Villy Sander Norås.

Vi er to ungdommer fra Tunhovd som går på videregående skole, en i Drammen og en på Geilo. Begge ønsker vi å flytte tilbake til hjembygda vår og bosette oss der. Vi følger derfor godt med i det som foregår i bygda.

 

Da vi leste Hallingdølen 24. desember fikk vi oss en stor overraskelse.
Der stod det med stor overskrift ”Tek borna ut av Tunhovd skole”. I teksten stod det bl.a. at flere foreldre søkte om overflytting til Rødberg skole. Dette kom visstnok som lyn fra klar himmel på fagsjefen. Det gjorde det på oss også. Så da vi kom hjem i juleferien, ville vi prøve å finne ut hva som egentlig skjedde.

 

Da viste det seg at grunnen til at foreldrene søkte seg over var at de følte at de ikke hadde noe valg, fordi fagsjefen nektet å lyse ut en lærerstilling som var blitt ledig (store deler av den helt siden i høst). På skolen er det bare tre lærerstillinger, og da utgjør en stilling så mye at undervisningssituasjonen blir umulig. (Så vidt vi vet prøvde fagsjefen seg på samme trikset foran skolestart i høst, men måtte da gi seg for presset fra foreldrene).

  Les mer – Read more »

Mandag, 22 november 2010

 

Stikker av fra regningen?
DagaliOpplevelser AS nær konkurs, kan man lese i Hallingdølen. Det har gått ut et tilbud om frivillig akkord og oppgjør på 10% for alle krav over 3000 kroner. Er det ikke freidig å be om en akkord på 90%, spør Hallingdølen.

 

Les mer – Read more »

Søndag, 10. oktober 2010

 

Vern av Numedalsbanen er både nasjonalt og lokalt viktig
Dag Bjørnland, professor emeritus, 2010-10-06. (Del 2:2)

 

Familie på dresintur i Numedalen

Familie på dresintur i Numedalen

Like etter Kravikfjord stasjon kom vi frem til dammen, som har gitt en lang og fiskerik fjord (Kravikfjord) ovenfor og med utløp i fjellet for vann fra Noreanleggene. Dammen var anlagt i et trangt og malerisk fjellparti. Her ble det naturligvis et lenger stopp. Det var trangt på skinnene den vakre lørdagen, men vi hadde lært oss kjøreregelen at dresiner på vei nedover hadde forkjørsrett. Dresinen – selv tandemen min kone og jeg kjørte – lot seg enkelt løfte av sporet for å gi plass til dem som kom nedover.

 

Det neste større oppholdet var ved Norefjord stasjon, der vi besøkte den praktfulle stavkirken fra middelalderen. Kirken ligger like ved linjen og ikke langt fra kirken oppe på fjellet finner vi Søndre Nordmannsslep. Slepet ble benyttet ved transport av varer og buskap fra Vestlandet til byene på Østlandet gjennom mange hundre år. Kongsberg var en stor mottager av varer og buskap. Det hendte at gjetere og andre veifarende døde under marsjen. Da lå stavkirken laglig til for jordfesting.

 

Ved Norefjord stasjon så vi nok en demning og ovenfor ligger Norefjord som også skal være rik på fisk.

 

Les mer – Read more »

Lørdag, 9. oktober 2010

 

Vern av Numedalsbanen er både nasjonalt og lokalt viktig
Dag Bjørnland, professor emeritus, 2010-10-06. (Del 1:2)

 

Om fredning

Dresinkjører

Dresinkjører

Ifølge Aftenposten 5. oktober 2010 er statlige etater i gang med å utarbeide forslag til eiendommer av nasjonal betydning og som de mener bør bli fredet. Riksantikvaren har bedt om det. Artikkelen i Aftenposten omtaler spesielt noen av forslagene som Avinor har kommet med. Det er for så vidt bemerkelsesverdig at den yngste av samferdselsgrenene allerede arbeider med forslag til fredning. Trass i alt hører luftfarten stort sett etterkrigstiden til.

 

Statens vegvesen utga i 2002 en bok på nærmere 300 sider (Vegvalg – Nasjonal verneplan, ISBN 82-91130-20-5) med nærmere 300 veimiljøer og enkeltobjekter som foreslås vernet. Artikkelen i Aftenposten nevner at Riksantikvaren allerede har fredet 40 veier i Norge. Det virker fornuftig at vårt land tar tak i oppgaven med å frede eldre veier. Hovedtyngden av veier kjørbare med hest og vogn kom fra 1700-tallet og fremover i tid, og i 1814 fantes omtrent 4 500 km med slike hovedveier. Det er således mye å velge mellom.

 

Les mer – Read more »