Archive for the ‘- Profil’ Category
Author: Villy Sander Norås
(Fredag kveld) Lørdag, 14. april 2012
Det var i 1977 at Tore Scott Arnesen ble bitt av steinbasillen.
Mange innom
Bare i påsken så mener Tore at det kan ha vært 5 til 600 barn som har slipt hver sin stein.
Marmorstein
Det beste er å bruke marmorstein når man skal prøve seg første gangen. Det en gjerne bløt og fin stein og de fleste vil ha sine slipte steiner som smykker.
Til sommeren
Tore kommer til å være på Langedrag til sommeren med slipemaskinene.
Litt i Hallingdal
Innimellom til sommeren kommer Tore også til å være i Hallingdal på forskjellige tilstelninger.
Author: Villy Sander Norås
(Torsdag kveld) Fredag, 13. april 2012
Det er som regel steinsorten Larvikitt Tore Scott Arnesen bruker når han skal ha steinsliperkurs.
Larvik
Steinen finnes så klart i Larvik, den er blå og den skinner. Damer som er med på kurs faller gjerne for det spekteret som er i steinen.
Se mer om Larvikitt på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Larvikitt
De fleste
Det er alle aldersgrupper som er med på steinsliperkurs. Man blir også litt jordnær og får en avveksling fra dagens stress og det som for noen kan være et gateliv.
Author: Villy Sander Norås
(Onsdag kveld) Torsdag, 12. april 2012
Steinsliper Tore Scott Arnesen fra Nesbyen ordner sine egne slipemaskiner. En vanlig kjøpt slipemaskin bråker for mye. Er ikke Tore fornøyd så ordner han det meste selv.
Vaskemaskiner
Han bruker eldre AEG vaskemaskiner og bygger de om til slipemaskiner.
Eldre AEG-maskiner
Tore tar gjerne imot eldre AEG-maskiner om noen har det. Tore er å treffe på telefon 32 07 17 96, men det er viktig at det er eldre AEG-maskiner med tørketrommel og vaskemaskin i et.
Smykker av det meste
Man kan lage smykker av pukk-stein som ligger rett utenfor inngangsdøren.
Author: Villy Sander Norås
(Tirsdag kveld) Onsdag, 11. april 2012
Dette er en artikkelserie på 4 deler om steinsliper Tore Scott Arnesen fra Nesbyen.
Langedrag
De som har vært innom Langedrag på Tunhovd vil sikkert kjenne igjen den eldre mannen som alltid er så blid. Tore Scott Arnesen aktiverer barna som kommer innom Langedrag. Det er forming og sliping av steiner som er Tore sin lidenskap.
Hele påsken
Nå i påsken så har Tore aktivert både store og små med å slipe steiner. Dette er noe barna setter veldig pris på.
Rett på slipemaskinen
Tore hjelper barna med å slipe sine egne steiner som blir til smykker på en, to, tre.
Author: Villy Sander Norås
(Tirsdag kveld) Onsdag, 1. februar 2012
På grunn av plassproblemer så blir del 2 og 3 slått sammen i sin helhet i dag. Altså, her er del 2 og 3. Nederst i artikkelen ligger også en smakebit/intervju på hva som kommer til uken.
Tunhovd er ei bygd med butikk, kirke og skole. Hvor mange bor i bygda nå?
Jeg har ikke noen nøyaktig oversikt over det nå. Men jeg kan tenke meg at det bor ca. 140 -150 i hele kretsen fra Grevsgarddokken i vest til og med Langedrag i øst.
Det er vel slik at ungdommen flytter ut her også?
Ja, de gjør nok det, men det har skjedd en endring. Tidligere reiste ungdommen ut en periode, men de fleste kom tilbake når de stiftet familie. I dag tar mange utdannelse som det ikke er arbeidsplasser til i nærmiljøet. Derfor er det vanskeligere for dem å komme tilbake. Men dette er jo noe som gjelder hele kommunen.
Tunhovd ligger mellom to dalfører. Hvordan gjør dere det når dere for eksempel skal til lege, tannlege eller ut for å handle?
De fleste har fastlege på Rødberg. Når det gjelder tannlege reiser de fleste til Nesbyen. Det skyldes nok bl.a. at der er det flere tannleger, så det er lettere å få time. All handel, bortsett fra kolonialhandel som vi har i bygda foregår på Nesbyen eller Gol.
Hva er det som holder Tunhovdbygda oppe?
Det er vel det samme som holder Tunhovd oppe som alle andre bygdesamfunn. De som bor her trives godt.. Folk som har hytter i området sier at det er veldig lett og komme i kontakt med de fastboende, og de føler seg velkomne og ett med bygda. Vi har vakker natur med fjell, lier og fjorder. Og ikke minst lang solgang hele året. Hva mer kan vi forlange?
En annen ting er at det er kort avstand til kollektivtransport. Det tar bare en halv time med bil til Bergensbanen. Fra Nesbyen er det dessuten i tillegg flere bussavganger daglig til Oslo.
Author: Villy Sander Norås
(Søndag kveld) Mandag, 30. januar 2012
Dette er en artikkelserie i tre deler om Tunhovd. Den første bygger på et intervju med tidligere rektor og forfatter Lidvard Hytta. Han har blant annet skrevet to bøker om Tunhovd, ”Tunhovd ei fjellbygd mellom to dalfører” og ”Tunhovd før og nå”. Så han er en selvskreven aktør i denne sammenheng.
Lidvard kom som lærer til Tunhovd skole i 1966 etter at daværende skoleinspektør Gunnar Henriksen ringte og spurte om han ikke kunne søke ledige lærerstilling i kommunen. Det var stor mangel på kvalifiserte lærere den gangen, og Lidvard ble spesielt bedt om å søke Rødberg skole eller Tunhovd skole. Han valgte Tunhovd.
Hvordan har du likt deg først som lærer, senere som rektor ved skolen i Tunhovd?
Jeg har likt meget meg bra, noe som ikke minst skyldes at jeg hadde dyktige skolesjefer å samarbeide med, i alt fire stykker.
Author: Villy Sander Norås
(Torsdag kveld) Fredag, 11. januar 2012
Vi i Tunhovd er veldig flinke til å handle, vi står veldig godt sammen. Vi er en for alle og alle for en, sier Linn Van de Kassteele.
Trenger politikere
Vi kan ikke gjøre alt alene, vi trenger politikere som kan høre på oss. Men vi har følelsen av å ikke bli hørt.
Hører ikke
Om man ser på skolesaken så har vi en ordfører som ikke hører, mener Linn.
Gir oss ikke
Vi gir oss ikke i skolesaken. Når vi i Tunhovd er giret opp så gir vi oss ikke før vi får det slik vi vil.
Ikke splid
Innad i Tunhovd er det egentlig ikke noen splid, de fleste er for å bevare skolen i bygda. Spliden er bare i ordets forstand. Samholdet i Tunhovd er eksepsjonelt.
Author: Villy Sander Norås
(Onsdag kveld) Torsdag, 11. januar 2012
Når man prater med Linn Van de Kassteele så legges ikke fingrene i mellom på det som diskuteres.
Egne prosjekter
Det er for mange politikere som har tilhørighet til en plass. De sier de tenker på det beste for kommunen, men det blir allikevel bevilget til egne prosjekter.
Ikke til-gode-sett
Tunhovd har ikke blitt til-gode-sett. Det har skjedd i flere sammenhenger.
Det er muligheter også på Tunhovd
Med Tunhovd sine muligheter så burde også Tunhovd hatt like gode muligheter som f.eks Uvdal.
Rappet
Hver gang Tunhovd spør eller har noen ideer så blir de “rappet”.
Author: Villy Sander Norås
(Tirsdag kveld) Onsdag, 11. januar 2012
Dette er første del i 3 deler med Linn Van de Kassteele. Linn har nå bodd 3 år på Tunhovd. Hun definerer seg som en ekte tunhovding.
Trygg oppvekst for sønnen
Grunnen til at Linn har valgt å bosette seg på Tunhovd er for at sønnen skal få en trygg oppvekst. Det er nærhet til miljøet og nærhet til en trygg oppvekst som opptar Linn.
Forkjemper
Hun er en forkjemper for at Tunhovd skal bestå som ei levende bygd og her er saken om Tunhovd skoles eksistens en viktig kamp.
Godt utdannet
Linn er utdannet som database-programmerer og har universitets-utdannelse i engelsk.
Author: Villy Sander Norås
(Torsdag kveld) Fredag, 4. november 2011
Bok nummer 3
Kjell Reidar Hovelsrud har planer om bok nummer 3 som går på selvberging i fjellet.
Ulykke
Bakgrunnen for boken var en ulykke i Hammerfest der 7 unge karer som omkom på en snøscootertur.
Behov for kunnskap
Kjell Reidar så derfor nødvendigheten med å nedfeste egne erfaringer med selvberging i bokform. Boken vil hete, “Kunsten og overleve i snøstorm og kulde. Vinterfjellet på liv og død.”
Nesten ferdig
Bokmanuskriptet er nesten ferdig og vil komme ut når illustrasjonene er ferdige. Dette blir en oppslagsbok om selvberging – kort og godt.
Author: Villy Sander Norås
(Onsdag kveld) Torsdag, 3. november 2011
Bestselger
Boken “Et eventyrlig polarliv” til Kjell Reidar Hovelsrud er solgt i flere opplag. Den er til nå solgt i omtrent 18 tusen eksemplarer og er en besteselger i sin sjanger.
Roman
En annen bok som Kjell Reidar har skrevet er en roman som heter for “Isbjørnliv“. Den kom ut for 2 år siden. Historien bygger på faktaopplysningen, men tillagt egen narrasjon i form av fiksjon av en sannhet. De som har lest boken “Isbjørnliv” sier den er fascinerende og spennende.
Som fangstmann eller forsker
Det å leve i polare strøk krever nøkternhet. Man måtte være pragmatisk og planlegge. Man skulle jo tross alt overvintre et helt år.
Kan kjøpes
Bøkene kan kjøpes gjennom www.isbjornliv.com eller på telefon 32 16 08 01 eller mobil 900 39 940.
Author: Villy Sander Norås
(Tirsdag kveld) Onsdag, 2. november 2011
Uenighet med Sysselmannen
Departementet i Norge bestemte at det ikke var lov å sette opp fangsthytte på Krosspynten i Vidjefjorden. Sysselmannen kom i helikopter og sa til Kjell Reidar Hovelsrud ikke hadde lov til å bygge hytte på Krosspynten på Svalbard. Kjell Reidar mente han hadde rett til å bygge der som fangstmann, så han sa:
- Jeg fortsetter å bygge.
Måtte flytte hytta
Kjell Reidar inngikk et kompromiss med Sysselmannen. Kjell Reidar ler av det hele i dag, men den gang var det alvorlig nok som det var. Han måtte rive hytta på høsten og den måtte laftes opp i Mushamna før det ble vinter og vinteren er ikke bare å spøke med oppe på Svalbard.
Nesten vinter
Det var 10 cm med snø på bakken før han fikk tak over hytta. Det gikk jo fort å få hytta opp igjen, det hele var jo lafteverk.
Author: Villy Sander Norås
(Mandag kveld) Tirsdag, 1. november 2011
Angrepet
Når man er forsker eller fangstmann på Svalbard så beveget seg i samme jaktmarker som isbjørnen. Noen ganger har Kjell Reidar Hovelsrud opplevd å bli angrepet av isbjørn.
Lese kroppsspråket
Man må alltid jage eller skremme isbjørnen med varselskudd eller signalpistol. Det er viktig å lese kroppsspråket til isbjørnen for å tolke hva som skjer. Om jeg ser at isbjørnen vil prøve seg på meg så gir jeg alltid skremmesignaler på 50 meters hold, sier Kjell Reidar.
Skinnangrep og virkelig angrep
Skinnangrep bruker gjerne isbjørnen for å skremme. Da er det noen byks og stampe i snøen. Ved erfaring så ser man hva isbjørnen vil gjøre. Når isbjørnen er bestemt og legger seg ned, så er dette gjerne et virkelig angrep.
Author: Villy Sander Norås
(Søndag kveld) Mandag, 31. oktober 2011
Polarforsker og fangstmann
Nå i helgen var jeg en tur innom polar-forsker og fangstmann Kjell Reidar Hovelsrud.
Polare strøk
Kjell Reidar har tidligere viet mye av livet til å forske og jakte i polare strøk, nemlig på Svalbard.
Bodde på Veggli
Han har tidligere bodd på Veggli, men i dag bor han ikke langt fra Hønefoss. Han har god utsikt utover Tyrifjorden.
Trangen på spenning
Opprinnelig så er Kjell Reidar fra Bærum, men trangen på spenning dro ham opp til Svalbard.
Bøker
Kjell Reidar Hovelsrud bruker nå tiden på å skrive bøker om det polare livet. Et liv i polare strøk kan være tøft nok det og kan føre til mange utfordringer.
Author: Villy Sander Norås
Mandag, 12. september 2011
Hele 40%
Arbeiderpartiet har hele 40,2%. Neste på stigen er SP med nesten 30% og H kommer rett etter med 24,1%.
Ligger godt an
For Rollag sin del så ser prognosene fra forhåndstemmene at Arbeiderpartiet ligger godt an. Så her har nok Steinar Berthelsen godt tak i klubba en stund til.
A – 40,2
SP – 29,9
H – 24,1
KRF - 5,7
Villy Sander Norås
Author: Villy Sander Norås
Torsdag, 14. juli 2011
Oppfordrer folk
Elin Bergerud vil oppfordre folk til å skrive hva slags saker de er opptatt av. Det er nettopp det som er formålet med Facebook-gruppa. Det et viktig å endre på det som ikke fullt så bra.
Strukturering
Elin mener også at det kunne vært en fordel med litt strukturering ut fra alder, geografi og interesseområder.
Internasjonal politikk
Elin innrømmer at hun er engasjert i internasjonal politikk, men vil ha beina plantet på bakken. Det er viktig å ha sammenheng og at man er virkelighetsorientert.
Politiker
Det er viktig å høre på folk og ta folk på alvor, sier Elin. Politikere må ikke snakke til politikere, men til folk flest.
Author: Villy Sander Norås
Onsdag, 13. juli 2011
Bra men kunne vært bedre
Elin Bergerud mener politikken i kommunene er bra, men at mye kunne vært gjort bedre.
Visjonene
Det er viktig å ikke sitter for lenge i politikken. Det er veldig fort å miste det overordnede målet om hvorfor man er der og at man lar systemet legge begrensinger på å styre visjonene og ikke visjonene styre systemet.
Friskt mot
Det kan være fordel med å få inn litt friskt mot. Litt friskt mot kan bare være en fordel.
På setra
I sommer skal Elin Bergerud være på setra. Det har vært hennes feriejobb i flere år nå.
Author: Villy Sander Norås
Tirsdag, 12. juli 2011
Viktig
Internett i seg selv har vært en viktig faktor for endel utviklingsland som har vært styrt av diktatorregimer, mener Elin Bergerud.
Synlig
Folk er i stor grad på Facebook og det er viktig for politikerne å være synlig der folk er. Man må ta den folkelige debattene på alvor.
Bonde
Elin Bergerud satser på å bli bonde. Elin har studert statsvitenskap og er interessert i internasjonal politikk. Hva som skjer framover vil ikke Elin si for mye om, men hun vil ha landbruket til å falle tilbake på.
Stort utbytte
Elin har hatt stort utbytte av å studere statsvitenskap, det er jo samfunnskunnskap det hele dreier seg om.
Author: Villy Sander Norås
(Søndag kveld) Mandag, 11. juli 2011
Nord Borge
Sist uke slo jeg av en prat med Elin Bergerud på Nord Borge i Borgegrend. Borgegrend er en sidegrend som starter ved Skjønne kapell. Du kjører et par kilometer oppover i grenda og da er du på Nord Borge.
Et skue i seg selv
Gården ligger oppe i vestsiden med utsikt over Norefjorden. For fotografer er dette et skue i seg selv. Den langstrakte fjorden ned i dalen understreker at man er høyt oppe i kulturlandskapet.
Velger variasjon
Elin Bergerud velger å bli bonde og budeie. Hun er agronom, men har også studert statsvitenskap.
Facebook-gruppen
Elin Bergerud og Kristin Brunvoll var en av de som startet Facebook-gruppen, Nore og Uvdal – stedet for det gode liv.
Author: Villy Sander Norås
Fredag, 1. juli 2011
Godt utbygd kommune
Vi har en veldig godt utbygd kommune, med både skoler og en god eldreomsorg, men det er en grissgrendt kommune med lange avstander, mener Gunnar Glesne.
Oppjuster fylkesveien
Det er viktig at ikke alt blir for sentralisert. Politikerne må presse hardere på for å få oppjustert fylkesveien, for det trengs.
Det kommunale veisystemet
Gunnar mener det kommunal veisystemet er godt utbygd i alle grendene.
Hardangervidda
Mye av næringsgrunnlaget ligger på Hardangervidda.