Author: Villy Sander Norås
Sterkt intervju
- Det er ganske sterkt intervju dette her.
- Joda, det blir jo litt spesielt å oppleve. Jeg trudde aldri at jeg skulle fikse og ligge på et sykehus og jeg husker jeg så moren min der og skulle gjennom den ene operasjonen etter den andre. Og det der hadde jeg aldri fikset om jeg hadde kommet i samme situasjonen.
Oppleve takknemlighet
- Men i dag?
- Jeg tror det å få oppleve takknemlighet når du er på sjukehuset på grunn at man får hjelp. Så opplevde i hvertfall jeg veldig mye takknemlighet, det er veldig gode følelser å ha – det bygger opp. Vist jeg går og er misfornøyd og klager – klager over ditt og klager over datt, så tror jeg lissom at det blir en sånn negativ faktor. Det å få oppleve det at mennesker viser andre omsorg og det er en fantastisk følelse og det er med å bygger deg opp.
Fritidsparken
- Hva har det gjort med deg, du har jo – har ikke du vært en giver av endel av det som er på Fritidsparken på Rødberg?
- Jeg var jo med på og starte det på en måte. Det var da jeg fant jo plutselig ut at – jeg var på Nesbyen og der er det en tennisbane. Også var det Gaute og en kamerat av han som spilte tennis - og dette var etter ulykken. Så hadde jeg 2 gamle tennis-rekkerter og noen gamle tennisballer, så ringte vi og fikk høre at vi kunne få leie tennisbanen for 50 kroner timen. Så reiste vi til Nesbyen. Jeg spilte tennis som guttunge nede i Sarpsborg for da hadde vi kommunale baner som vi kunne bruke så mye vi ville. Også stod disse guttene å slo tennis, de hadde jo aldri spilt tennis før. Så foreslo jeg at jeg kan jo vise dere hvordan dere skal slå også tok jeg den ene rekkerten og plutselig så fant jeg jo ut at jeg kan jo spille tennis allikevel, selv om ikke jeg kan løpe så kan jeg spille tennis, så sånn begynte det.
Så så jeg den steinrøysa nede på Rødberg også tenkte jeg at det vil jo være grunnlag for en tennisbane.
- Når tid var det den kom den banen?
- Du må ikke spørre meg om slike årstall, men det er vel 5 eller 6 år siden snart. Jeg sendte et brev til bedrifter i kommunen og så fikk vi samlet sammen penger. Og det ble et signal til kommunen, pengene som ble samlet inn var signalet om at her er det en entusiasme på gang og at noen ville at noen skulle skje og derfor ble det tennisbane der nede.
- Det er jo også en skatebane nede der.
- Det er en tennisbane og en skateboardpark.
- Ja, den blir jo flittig brukt.
- Jeg syns jo de blir flittig brukt begge deler. Jeg hadde håpet på å fått til mer med tennisen, men jeg kjenner at jeg mer en nok med å drive med denne bedriften og gården. Det blir litt for mye for meg så jeg orker ikke, men jeg hadde håpet på å fått til en boble ned på der.
Boble
- Boble?
- Ja, det er lagd grunnmur rundt skateboardparken og tennisbanen, slik at man bare kan montere en sånn plasthall opp på den grunnmuren. Og da kan man ha skateboardpark hele året, og man kan spille tennis, fotball, badminton, bordtennis og man kan drive med alt mulig etter skoletid for skoleungdom når de allerede er på Rødberg – før de skal hjem. Mange bor jo rundt omkring mange steder, og da kan de ha et sted å dra etter skoletid – hele høsten og hele vinteren og ha det gøy sammen. Denne type tilbud er det for dårlig av i denne kommunen.
Lys i alle glass
Man prater så fint om “lys i alle glass” og man skal lissom få folk til å flytte hit, da må man gjøre noe for at det skal være trivelig å bo her, sier Knut.
- Hva kan gjøres utenfor det du nevner nå?
- Hva mener du da? spør Knut.
- Jeg tenker på har du noen ideer for at folk kan bli i dalen?
- Jeg tror at en liten ting, det er at man investerte i en sånn hall og på den måten skapte et tilbud for barn og unge – også voksne på Rødberg. Som man kunne dra inn etter skoletid og drive med idrett og holde på med ting som man gjør i stedet for at man dro hjem hver til sitt.
Mange som faller utenfor fotballen
Det er mange som faller utenfor fotballen, og det er mange som faller utenfor de organiserte aktivitetene. Her trenger man ikke være medlem av noen fotballklubb eller noen ting for å være med på. Man kunne hatt en ungdomsleder som var der nede å passet på.
- Går det an å sende en oppfordring til noen for en slik boble – kommunen?
- Det må jo være samarbeid mellom skole og kommune og næringsliv. Og det er vel meg det har stått på – at jeg har ikke hatt nok energi eller overskudd til å gjøre noe mer med det.
- Kan ikke vi spinne litt videre på den seinere?
- Ja, jeg tror det hadde vært en enkel investering som ville bety mye.
- Det yngre har jo ikke noe tilbud å ta seg til. Folk reiser jo ut.
- Jeg er skremt over hvordan ungdomsmiljøet ser ut der ute. Det er noen som driver med organisert idrett også er det noen som faller helt utenfor. Som kanskje gjør det motsatte av idrett. Det er som å la kroppen forfalle og det er innmari trist.
Viktig å være med på forskjellige ting
Det er kjempeviktig at man føler at man har hatt muligheten til å være med på forskjellige ting, da vil man ikke føle seg så utenfor når de kommer ut. Når man skal begynne på andre skoler og flytte ut av bygda en periode, det trur jeg alle har godt av. Det er ingen som har godt av å tråkke i de samme skoene i Nore og Uvdal kommune hele tiden, det er viktig å komme seg litt ut og oppleve noe annet. Da ser man hvilke verdier man har hjemme.
Nore Laft
- Tilbake til Nore Laft. Hvor lenge har du holdt på her nå?
- Det var vel i 1987 jeg begynte her. Da hadde jeg drevet med Knuva Laft tidligere. Da har jo vært å bygge denne hallen. Det var å starte fra bunnen av, skifte grusmasser og…
- Bygge opp alt helt fra grunnen av?
- Ja, det er helt fra bunn.
- De derre hyttene du har, de har jo et bonderomantisk preg?
- Jeg har tatt mye utgangspunkt i det jeg syns preger bygninger i Numedal. Det er ofte disse svalgangene i forbindelse med tømmerhus.
- Så dette er noe du har designet selv?
- Ja, det er tegnet, jeg har jo vært opptatt av det siden jeg har vært relativt ung. Det gjelder utseende på eldre tømmerhus. (Red. anm.: Nederst i artikkelen ligger link til Nore Laft sin hjemmeside. Det vil gi deg et innblikk i Nore Laft sitt design).
Dimensjoner
En stokk med dimensjoner
- Det er jo enorme dimensjoner på mye av dette?
- Ja, i dag så har vi traverskraner og gravemaskiner og alt mulig på å løfte alt på plass.
- Om de er mindre skala, er det mindre proporsjoner da, eller?
- Det er nettopp noe av det som jeg syns er det fine med hele bygningen at det er nokså grovt. Det har et tungt preg. Det er tyngre preg her som Telemark og andre steder. Det er grovt tømmer for å framheve håndverket og ballansen i hele bygget.
- Hvor mange hytter har du solgt alt i alt?
- Jeg tør ikke si det. Det er ikke noe sånt kjempestort tall for vi setter jo ikke opp mer en 3 til 4 hytter i året kanskje. Vi gjør de som oftes ferdig etterpå. Vi sager jo alt tømmeret selv.
- Det er alt fra A til Å?
- Vi gjør på en måte mye selv. Det er jo håndtverk det vi holder på med, det er ikke noen serieproduksjon.
- Så barkingen går for hånd?
- Før så barket jeg for hånd. Man hører nemlig orrhanen når man gjøre det for hånd, det gjør man ikke nåe man bruker motorsag.
- Du sitter foran pc’en å konstruerer de hyttene du skal ha?
- Ja, i dag blir det at jeg bruker datamaskinen for jeg klarer ikke å tegne lenger. Da bruker jeg Archicad også prøver jeg å få laget tegninger sånn at det ser sånn nogenlunde ut.
- Er det noe som kan sies til slutt, noe du brenner for eller?
- Jeg brenner for at folk skal ha det bra. Noen ganger er folk slemme med hverandre på skolen, det syns jeg er veldig vondt.
Vi er primitive
- Er det mye Jantelov i…?
- Det er det sikkert. Det er det jo alle steder, mer eller mindre. Det er bare at det er lettere synlig i små samfunn enn i større. Disse grunnfølelsene i mennesket, at vi er misunnelig og vi blir veldig fort mistenksomme. Vi liker ikke å bli utfordret på våre egne områder, så om det er en annen som begynner å lafte her i nærheten så er det jo gjort for meg og… ikke sant, det er rart med det altså, vi er laget på…
- Det er konkurranse?
- Vi mennesker er lagd på en primitiv måte og sånn sett så har næringslivet her i kommunen jobbet for å få til samarbeidet. Det syns jeg er bra.
- Vi får håpe det blir litt bedre samarbeid i Numedalen etterhvert.
- Ja, det har jo vært mye på gang, sånn da. Jeg har jo hatt masse samarbeid med Arvid Brun og det har jo vært ålreit.
- Dere samarbeider enda eller?
- Vi har kjøpt alt til huset og gården av Uvdal Trelast. Jeg syns at man kan ikke klage på at det er dårlige tilbud i kommunen om vi ikke bruker det.
- Vi for bare håpe at numedølingene lærer seg samarbeid på kryss og tvers. For det er mange som savner det egentlig. Dette er jo nevnt langt nede i dalen allerede.
- Men det er jo store avstander det er snakk om.
- Jeg får si takk for et godt – jeg er ordløs…
- Det var hyggelig, sier Knut og ler lett.
Link til Nore Laft:
http://www.norelaft.no/
Villy Sander Norås
Til neste uke skal jeg prøve å få til en artikkel med gutta i skateparken.
I morgen søndag kommer det ingen artikkel.
.