Rullestol

- Hvor lang tid gikk det før du var på beina igjen?
- Jeg var vel hjemme etter 8 måneder, tror jeg. Da hadde jeg elektrisk rullestol etterhver annen rullestol også gikk jeg over på krykker.

- Har du hatt mange operasjoner?
- Der var nok mange, men jeg husker ikke for jeg var jo borte i begynnelsen. Det har jo vært en del justeringsoperasjoner i ettertid. Jeg får den hjelpa jeg kan få.

Må ha humor
- Får du galgenhumor av…?
- Dette er noe jeg kan fleipe med. Ungene har jo fleipet med det i massevis. Gaute, den eldste sønnen min – når han var yngre og når jeg gikk bortover veien og han tok meg igjen så spurte han meg: – Har du hastverk? Så sånn har de vært og sånn er de for såvidt enda. Men det er klart at på den ene siden så har jeg humor, på den andre siden så er jeg utrolig såret på det jeg har mistet på en måte.

Mistet endel av ungenes oppvekst
- Hva er det du har mistet?
- Jeg har mistet mye av det jeg skulle ha gitt til ungene av friluftsliv og være sammen med dem når de ble litt eldre og i oppveksten. Jeg falt masse når jeg var på tur og jeg tror det er fort gjort å gi ungene dårlig samvittighet da, når du hele tiden trenger hjelp. De følte kanskje at de burde hjelp mer og syns synd på meg og. Det blir litt spesielt i en familie altså.

Jobbe, jobbe

Knut Kolstad har en lang trapp

- Hva er det som er verdien i dag i forhold til før og etter?
- Ja, jeg tror ikke jeg har forandra meg så mye sånn i livssyn.

- Nei, ikke i livssyn, men hva er det som er det verdifulle i dag?
- Jeg trur jeg forandret meg mye da jeg fløttet fra Bærum, jeg trur jeg forandret meg mest da på en måte. Det som ble forandring var jo det at jeg så det… jobbe, jobbe-jobbe-jobbe er farlig. Det er all den tiden jeg ikke har brukt med ungene som er sårende.

Prioritere annerledes
- Ja hva skal du gjøre i stede for å jobbe?
- Jeg må jo prioritere annerledes – ikke sant. Jeg har jo bygd opp gården fra grunnen av, jeg har jobbet på Langedrag og bygd opp mye der fra grunnen av. Så det er klart det har vært mye, pluss at jeg har bygd opp denne bedriften fra grunnen av. Det har ikke vært jobbing fra mandag til fredag, men det har også blitt prioritert jobbing lørdag og søndag.

- Det går i fra morgen til kveld?
- Ja, og hele uka.

Alt ligger i gleden i livet – og familien

- Jeg tenker på andre som kanskje har vært borti livstruende situasjoner, nå har jo du erfaring med det. Hva vil du si til dem for å komme seg videre?
- Det jeg trur har fått meg på beina er gleden i livet. Det er ikke vilje, det er ikke det at jeg skal stille krav til meg selv og alt det der. Bunnen ligger i gleden over livet og gleden over familien og alt det jeg er glad i og alt det som betyr mye for meg. Det tror jeg betyr – jeg trur det er det som har betyd mest.

Ulevåll
Det handler også om ikke å gi opp og – jeg var jo inne på Ulevåll nå og høst, for å se om jeg kunne få en kunstig hofte. Da fant legen med en nevrofysiologisk undersøkelse ut at – han sa det at han kunne fortsatt se at det vokste ut nerver nedover i beina mine. Han sa det at jo mer du holder på aktivt og trener fortsatt, jo mer vokser disse nervene. Og det er etter 11 år, så skjer det faktisk forandringer enda. Det legen sa til meg i begynnelsen var at jeg ikke kunne ha satt inn en kunstig hofte på grunn av at jeg ikke hadde muskulatur til det. Det er fordi det er skjært vekk hele toppen av venstre lårmuskulatur. Når jeg sitter så er det jo bare bein, men fordi at jeg har holdt på så mye og gått så mye på ski så har det vokst ut mer muskulatur og blitt kraftigere og derfor var det snakk om å sette inn en hofte, men så er det andre ting som gjør at det ikke går an.

Ikke gi opp
- Så du vil anbefale trening og atter trening og – nære verdier?
- Man må ikke gi opp, ikke gi opp, men det handler jo om hvordan man har det, som menneske. Om jeg hadde vært helt aleine og kanskje hadde sittet i en leilighet inne i Oslo og vært aleine, så veit jeg ikke hvordan dette ville ha vært.

Sur drittsekk
- Da hadde du vel bare vært sur og gretten antageligvis?
- Det som var skrekksenariet mitt var at jeg skulle komme hjem å bli en sur drittsekk som satt på kjøkkenet og alle gikk store omveier rundt meg. Jeg trur ikke jeg blei det, men jeg trur at det å kjenne gleden i livet altså, ha den, ja. Ha mye å glede seg over, det tror jeg for med er det viktigste. Også er det tunge stunder, ikke sant. Det er altfor ofte lett å prate om det man får.

Opp på et fjell

Jeg gikk opp på toppen av et bestemt fjell første sommeren, den andre sommeren gikk jeg på et annet fjell, det er fort gjort å fortelle om sånne ting, men bak det så ligger det mye fortvilelse, ikke sant. Det er mange dager jeg bare griner. Det er mange dager det er, – helt på bunn.
Det er viktig å si det og. Det er lov å ha det tøft inni mellom. Det er lov å synes synd på seg selv og, man kommer ikke unna det. Jeg syns synd på meg selv og syns jeg er…

- Det er ikke alle som sier det, sånt – vi mannfolk?
- Det er vel ikke noe stort å si at jeg syns synd på med selv, det er flaut at voksne syns synd på seg selv. For meg er det ikke noe problem å innrømme det for det er på en måte så stor del av meg at – jeg har mye sårhet i forhold til ungene.

Et mannfolk
- Vi trenger flere mannfolk av den typen som du er.
- Ja, det er mulig, sier Knut og ler lett. Han fortsetter, vi trenger vel begge deler uansett, men jeg er ikke redd for å grine, jeg er ikke det.

Fortolkning
Jeg velger å ikke komme med noen fortolkning i dette intervjuet, men heller la det tale for seg selv i følelser og reaksjoner.

Laftehallen

Villy Sander  Norås

Siste del kommer i morgen.

.

Comments are closed.