(Søndag kveld) Mandag, 14. februar 2011

Spekket arrangement

Lørdag den 12. februar var omtrent 2 timers spekket arrangement på Ungdommens Kulturmønstring på Numedalshallen. Det var Flesberg som var arrangører og vert denne gangen. Alle som var med å holdt hjulene i gang gjorde en formidabel jobb. Som jeg sa til en av jentene som slukket stearinlysene etter kvelden, – bra jobba.

Noen skilte seg ut
Det var god og stor variasjon på performensdeltagerne. Noen skilte seg ut fra massen. Disse var og vil bli kommende artister på den ene eller andre måten. Mange av deltagerne går på musikklinjer både i Kongsberg og Drammenregionen.

Grafiske og musikalske perler
Artistene var i 2 forskjellige kategorier, nemlig musikk og bilde. Det var de som framførte musikalske perler på scenen og til fotoutstillinger, animasjoner og dertil malerier.

Søtt
Av de som hadde egne billedlige framvisninger var det noen som nesten ikke hadde tatt i et fotoapparat eller kanskje tatt i en malerpensel. Det er nemlig det som er så søtt, de bare lager noe og det blir kjempebra. Det er jo det som er talent på godt norsk.

Amatører var proffer
Det samme kan sies om de musikalske innspillene og perlene som flommet ned fra scenen. Om det var musikalsk eller grafisk for å bruke det uttrykket, så var det lidenskap og talenter i fleng. Det var faktisk i de tilfellene der amatører var proffer.

Intervju med Anja Lislien og Gine Frydenberg
 

Men
Men så kommer motstykket som drar ned det hele. PA-anlegget (PA = Public address eller adressert til publikum for å si på på norsk).

Som en ølmage
Det som overskygget høyttaleranlegget var nemlig et freksensområdet i den nedre delen som dominerte. Lyden var som en ølmage som overskygget både midtre og øvre del i spekteret. Visanor kryssjekket lydbildet både midt i salen og helt bakerst. Ølmagen var i “øre” hele salen.

Intervju med Kristian Lindberg
 

Monitorer
Scenemonitorer var det spekket med i framkant som seg hør og bør i slike tilfeller, men ved pianodelen var det ikke den rette monitoren som trengtes. De som spilte piano og samtidig sang hadde en tendens til å synge litt falskt. Det som er en kjensgjerning når sang ikke finner tonen er nettopp dette med rett monitor, riktig plassering og rette ballansen for å finne nettopp det som er tonen og da blir det falskt uansett om du er aldri så god.

Bekreftet
Selv fikk jeg bekreftet at en av de som sang falskt faktisk har gode musikalske ører for nettopp det som er sure toner. Her har lydfolka ikke fått gjort en god nok jobb, samtidig som at den bassende og dominerende ølmagen var det gjennom hele forestillingen. Det var så dominerende at du stiller deg selv spørsmålet, er ikke det hele snart ferdig. Det hele var rett og slett slitsomt å høre på. Det er flaut så si det, men her ble de som var proffe på lyd til amatører.

Fort i svingene
Nå vet ikke jeg hva som har skjedd i framkant, men det som er sikkert er at her har det gått for fort i svingene. Det som er viktig i slike sammenhenger er nemlig generalprøve så det monner. Skal et arrangement bli bra så må man ikke kjøre fort i svingene på dette feltet. Hastverk blir lastverk.

Håndtere sitt eget verktøy
Det som også er beklagelig og flaut er noen fotoansvarlig som ikke håndterer sitt eget verktøy med problemer som sprett-opp-blitzer som ikke skal sprette opp. Det er viktig at man lærer seg det verktøyet man bruker.

Uvitenhet
Jeg legger også merke til iakttakere som ler av noen som synger falskt. Hadde de skjønt årsaken til at noe synger falskt på en scene (problemer med scenemonitor) så hadde de ikke ledd i det hele tatt. En latter i uvitenhet syns jeg også er litt flaut.

Proffer blir amatører
Det er ved mange tilfeller at jeg merker denne type episoder der såkalte proffer blir til amatører, bare fordi de ikke vet hva de behandler. Jeg er så lut lei av all denne amatørheten. Det er ikke akkurat en fryd for øret. Å høre amatører som nesten blir proffer, ja det er en fryd for øret. Det samme kan sies om visuelle framstillinger.

Holde kjeft
Man kan velge å ikke si noe i det hele tatt og holde kjeft. Si at alt var bra, men hvor mange ganger skal man si at det var bra. En gang må man sette foten ned og si at en spade er en spade og at det faktisk er noen som d… på draget.

Også andre reagerte
Det må også nevnes at det var ikke bare jeg som reagerte på overnevnte. Det var mange andre som ymtet på samme problemstillinger, men de fleste velger å tie i forsmalingen. Ja, jeg skriver forsmalingen og med rette – ikke som skrivefeil, men som et nytt banneord.

Den lideskapelige amatøren
Visanor setter pris på den lideskapelige amatøren, men ikke den amatørmessige proffen. De som gjorde sitt beste for å få hjulene til å gå rundt, servere pølser og vafler, lage en god stemning. La det hele bli et arrangement for vordende og unge entusiaster. Det var de som gjorde jobben og da sier jeg bra jobba.

Amatørmessig
Det er også tidligere arrangementer som har hatt amatørmessig preg, men det kommer jeg inn på siden.

Ikke en proff
Nå skal ikke jeg påberope meg til å være en proff, tvert om, men når det sies i fra om enkelt-tilfeller så bør de som det blir sagt til ta seg ad notam av det som blir sagt. Alt kan nemlig ikke være ad libitum (etter behag).

Gode artister og amatører
Hele kommende uke blir om UKM med innslag på mye bra fra gode artister og amatører (med lidenskap).

Hva er hva
Om det var det teknsike utstyret som var skyld i dårlig lyd får være usagt. Det er en annen diskusjon.

Bilderserie:

Kort sagt
Alle artistene var “forsmalende” bra.

 Mer UKM-detaljer kommer til tirsdagen.

 
Villy Sander Norås

.

Comments are closed.