Author: Villy Sander Norås
Fredag, 8. oktober 2010
Kulturminne
Trond Vegard Andersen
Trond Vegard Andersen sier det er viktig å tenke på Numedalsbanen som et kulturminne og ikke som et problem.
Muligheten
Det er få belsutningstagere i dalen som har sett mulighetene i Numedalsbanen. Jernbaneverket snakker om lokal blindhet – noe som er en kjensgjerning.
Har sett potensialet
Paul Tore Halvorsen på Veggli Vertshus har sett potensialet av å bruke Numedalsbanen til noe fornuftig, men Trond Vegard ser ikke bort fra å slippe til flere aktører inn på banen. Han mener at reiselivsaktører i Nore og Uvdal kunne benyttet seg av dresin fra Rødberg og nedover også. Detaljer rundt dette finner du i lydintervjuet.
Permanent vern
Trond Vegard Andersen brenner for et permanent vern av Numedalsbanen. Nå sitter alle på gjerde å venter på hva som skal skje. Det som er viktig er at alle må se det potensialet som er i Numedalsbanen og at den er en av Numedalens viktigste turistattraksjoner.
Intervju med Trond Vegard Andersen – del 2:2
Flinke – bare halvveis
I Nore og Uvdal eller hele Numedalen har vært veldig flinke til å markedsføre eldre primærnæring og dens kultur sammens med tidligere tiders tradisjoner. Det hele blir en slags tidsmaskin. Bondekulturen og middelalder er bare det halve. Den andre halvparten som står igjen er anlegg og jernbane som bare er en skygge i det hele.
Viskelær
Den er nesten borte eller blir forsøkt visket bort, men det skal mer enn et viskelær for å få til dette. Et viskelær hører hjemme på et kontor eller i en skoleklasse og ikke i forbindelse med et kulturminne.
Fortsatt flink
Numedal har vært flinke til å markedsføre bondekulturen og middelalder, men dalen har mer å by på for eksempel tekniske kulturminner som kraftverk og jernbane som er helt unikt. Dette bekrefter jo også riksantikvaren.
Man tager det man haver
Numedal bruker ikke de fasilitetene de har. Turistene burde også oppleve den industri-utvikling som Numedalen har.
Ikke bare profil
Nå skal jo dette i hovedsak være en profil av Trond Vegard Andersen som er primus motor for Kjerre stasjon og bruken av stasjonen i pedagogisk sammenheng og her er vi ved sakens indre kjerne, nemlig elevenes opplevelse av Numedalsbanen med dresinkjøring.
Kulturminne
Elevene fra Melvold ungdomsskole får en vandring på et kulturminne som elevene selv syns er spennende, ikke bare det, men også en bevistgjøring av deltagelse i kulturverdier.
Trist og leie seg
Elevene blir jo trist og leie seg når de hører at banen kanskje kan fjernes fra dalen. De opplever en lettelse når de hører at banen er foreslått vernet. Det er et ekte engasjement hos elevene. Det er et engasjement som er tvert igjennom ekte kontra det fraværet av engasjement som man finne hos den ekte numedøl eller politiker i Numedalen. Da blir jo spørsmålet hva er det som er framtiden – er det den yngre som er engasjert eller den eldre politiker-dølen som ikke er engasjert.
Trond Vegard Andersen og elever
Noe å tenke på
Tenk hvilke markedsføringsverdi og resultater av at 3.000 elev-besøk gjennom 15 år kan ha å si for dalen. Noe å tenke på?
Penger i kassa
Sporet ligger jo der
Siste toget gikk nyttårsaften 1988-1989, men sporet ligger der. Det er bare så synd at det gror igjen, men der har Trond Vegard og elevene virkelig gjort en god jobb.
Verdiskapning
Om politikerne i dalen er klar over den verdiskapning som lærere og elever fra Melvold ungdomskole har gjort er jeg litt i tvil på.
Kveldsidyll
Skryteskryte
Det er viktig å skryte, sa en politiker. Men fikk de noe skryt? Jeg er ikke så sikker, men de har fått skryt her i denne mediekanalen i hvert fall.
Skryte
Noen politikere sier vi må bli flinkere til å skryte. Selv håper jeg de som sier den slags også hører litt på seg selv.
Til slutt
Trenger man kjøretillatelse på en dresin med påmontert motorisert gressklipper, mon tro?
“Vi som heier på Numedalsbanen”
http://www.facebook.com/group.php?gid=137717809606268&ref=search
Leserbrev
I morgen kommer normalt ikke noen artikkel, men da kommer et leserbrev fra en tidligere professor i samferdsel, Dag Bjørnland eller (professor emeritus) som han velger definere seg som.
Sitat fra leserbrev:
“Til min 75 års fødselsdag fikk jeg av mine barn og barnebarn en dresintur mellom Veggli og Gvammen med overnatting på Sevletunet gjestegård og retur dagen etter. Vi gjennomførte turen i sommer med 11 deltagere. Det ble et minne for livet. Da jeg oppdaget at banen ikke er sikret fredning, ble jeg forferdet og begynte å lese meg inn i banens historie. Siden jeg har arbeidet med samferdsel i hele mitt yrkesaktive liv på 50 år, og i de senere år blitt opptatt av samferdselshistorie, har jeg skrevet vedlagte lille dokument som et bidrag i debatten om fredning og vern av jernbanen.”
Første del av leserbrevet kommer i morgen.
Villy Sander Norås
.