Språk – Language
Kalender - Calendar
October 2021
M T W T F S S
« Aug «-»  
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Hva skjer? - Events

    Ingen aktiviteter og vise
Visanor
Sidekart - Site map

 

Tirsdag 24. august 2010

 

En god investering

Øyvind Garden på Interfoto setter en blitz på et stativ

Øyvind Garden på Interfoto setter en blitz på et stativ

Dette er første del av 2 deler om bruk av blitzer. En ekstrablitz kan du kjøpe til kamerahuset du kanskje har. Den plasserer som sagt oppe på toppen av kameraet. På toppen av kamerahuset har et feste der du setter blitzen og den kalles gjerne blitzskoen. Du setter blitzen på toppen og skrur den fast og når du klikker på utløseren på kamerahuset så vil den lyse opp det du tar bilde av. En slik blitz kan koste fra 500 kroner og oppover. En slik blitz er betydelig kraftigere en den sprett-opp-blitzen som du sikkert kjenner til fra før av om du da et kamerahus.

 

Bedre farger men flatere skygger
Det mange ikke tenker på er at en slik blitz faktisk er verd pengene. Du får bilder som får litt mer “snert” og litt mer fargemetning. Hva er egentlig mer fargemetning – egentlig? Man kan godt si at mer fargemetninger er det samme som bedre og kraftige farger. Det blir som forskjellen mellom en overskyet dag sammenlignet med direkte sol. Nå er jo ikke direkte sol å foretrekke som lysskilde, men bare som et eksempel.

 

 

Både fordeler og ulemper
Bruker du blitz så blir ikke bildene så blasse som de ellers ville blitt. Det er ikke alle som er tilhenger av blitzer som fotolys. Blitzen er jo på toppen av kameraet og man får gjerne lite skygger og konturer når man bruker blitz. Og skal du ta et portrettbilde – altså et bilde på høykant så får du fort sjenerende skygger i bakgrunnen av det du fotograferer. En blitz kan som oftest være et problem om man ikke bruker den riktig.

 

De fleste har det

En fotoparaply og et blitzztativ kan gjøre underverker

En fotoparaply og et blitzztativ kan gjøre underverker

Både Canon, Sony, Nikon, Olympus og andre kjente merker har egne blitzer i sin produksjonsrekke. Noen av dem har også muligheten for trådløs styring av blitzer som du kan sette på et kamerahus. Her bruker man gjerne infrarødt lys for å styre dette. Det blir nesten som en fjernkontroll sitt styringssystem.

 

Avansert blitzbruk
Mye av hemmeligheten ved fotografering er å få blitzen litt bort fra kameraet. På den måten får du skapt litt skygge på en du tar bilde av. Visanor bruker dette som en metode når det lages reportasjer og artikler. Dette er en liten enkel artikkel om hva du trenger av utstyr, men jeg går ikke så mye inn på metoden for blitzbruk. Hvordan et bilde kan bli med blitzen plassert på et stativ skal jeg komme tilbake til om ikke lenge og da med eksempler på det.

 

Interfoto
Visanor har gjort et intervju med en av de som har mest utstyr inne foto og blitzer. Dette er Interfoto som er et hyggelig sted å besøke, det kan undertegnede selv skrive under på.
Det vil nok komme flere artikler om fototips på forskjellige måte fremover. Det kan jo nevnes at Interfoto er ledende innen både lys og foto, ja helt opp til digitalt mellomformat som kan kostet mer enn det bilen din koster.

 

Intervjuet – Øyvind Garden
- Hvor er det jeg er hen nå?
- Nå er du hos Interfoto, Norges største fotohus.

- Hvor ligger det hen?
- På Høvik rett utenfor Oslo.

- Åssen kommer jeg dit?
- Du tar av til Høvik om du kommer fra Oslo eller til Oslo.

- Hvem er det jeg prater med?
- Øyvind Garden heter jeg.

 

Trådløst
- Om jeg skal ha trådløse blitzer med sendere og gjerne med stativ. Hva anbefaler du da?
- Den beste løsninger er å bruke et merke som heter PocketWizard sitt radio sender og mottaker system. Du får det til Canon-blitzer med full TTL (TTL = Thru The Lens, eller gjennom objektivet) per i dag og det kommer også til Nikon ganske snart.

- Det nivået kan vi jo kanskje ta en gang siden. Både Nikon og Canon har trådløse sendere?
- Ja, det har de. Det har jo også kommet systemer der både Canon og Nikon hvor den innebygde blitzen i kamera kan være senderen også har man originalblitzen stående et annet sted. Så har du de trådløse senderne som de leverer som kan styre 2 blitzgrupper blant annet. Disse går på infrarødt lys og vil ha problemer ute om det ikke er direkte øyekontakt mellom sender og mottaker.

 

Øyvind Garden viser en Canon trådløs sender som plasseres på kamerahuset (Canon ST-E2). Den kan styre blitzer som settes som slave. Disse kan fungere helt opp til 18 meter med direkte linje.

Øyvind Garden viser en Canon trådløs sender som plasseres på kamerahuset (Canon ST-E2). Den kan styre blitzer som settes som slave. Disse kan fungere helt opp til 18 meter med direkte linje.

 

Infrarødt
- Det er et reint lys, er det ikke det?
- Det er et form for blitzblink og med et rødt glass foran det lille blinket, så vi kaller det et infrarødt lys.

- Det er vel en dings du setter på kameraskoen det, eller?
- Den setter du på kameraskoen i stedet for en blitz.

- Hva gjør du med blitzen da?
- Den setter du der du vil ha den. Slik at den blir riktig i forhold til motivet. Og gjerne med en paraply eller en softboks.

 

Sender – mottaker
- Da setter du blitzen som slave i funksjon?
- Blitzen settes som slave og det som blir senderen eller styreren kalles master. Du kan nemlig bruke en blitz som master. Om du har 2 originalblitzer, så kan du sette den ene blitzen på kamera og sette den til å være master, også står den andre blitzen som slave.

 

På standardtappen (spigot) på et stativ kan du feste en overgang som du kan feste en helt vanlig blitz på.

På standardtappen (spigot) på et stativ kan du feste en overgang som du kan feste en helt vanlig blitz på.

 

På stativ
- Hva trenger jeg for å feste blitzen på et stativ.
- Det trenger et hode med blitzsko på toppen som kan vippes og som kan kobles til eller stå opp på et stativ. Det finnes mange løsninger og mange utgaver,  men den vanlige løsningen er et standard tilthode så man også kan feste det på en vanlig fotostativ. Man kan også få klemmer som man kan feste på en bokhylle f. eks. Eller man kan bruke blitzlampestativer. De stativene som brukes i et fotostudio kan også brukes til blitzer.

- Du har en tapp opp på stativet?
- På en lampestativ så har du en tapp som stikker opp og som egentlig brukes til studioblitzer.

 

Overgangen sette på stativet. Overgangen har også et hull for montering av paraply. Overgangen er leddet så den kan vippes/tiltes.

Overgangen med blitzsko settes på stativet. Overgangen har også et hull for montering av paraply. Overgangen er leddet så den kan vippes/tiltes.

 

Spigot
- Standardtappen kalles vel spigot, gjør den ikke det?
- Manfrotto kaller den det og det er blitt en form for standard. Den har jo også gjenger og du kan få med både store og små gjenger. Det beste er å bruke et tilthode slik at du kan vippe og styre blitzen med en blitzsko på toppen.

- Hvilke priser er det på stativer?
- Du får fra 500 kroner og oppover. Da er det enkle stativer som ikke er solide, men som blir opp mot 2 meter høye. Skal du over 2 meter og som er litt solide så koster det fort rundt 1000 kroner.

 

Både paraplyer og softbokser
- I overgangen som du setter på toppen av stativet så kan du sette inn en paraply, men trenger du det egentlig?
- Jo større hvit flate lyset reflekterer, jo bløtere lys får du. Så skal du portrettbilder og vil ha et bløtt lys så trenger du en form for reflektor som er større enn selve blitzhodet er og en paraply er en veldig enkel og billig måte å få en stor reflektor på.

 

Øyvind Garden setter blitzen inn i blitzskoen på overgangen

Øyvind Garden setter blitzen inn i blitzskoen på overgangen

 

 

Interfoto sin hjemmeside:
http://interfoto.no/

 

 

Villy Sander Norås

 

Imorgen kommer andre del av denne artikkelserien.

 

.

Comments are closed.