Author: Villy Sander Norås
Fredag, 30. juli 2010
Lang kø
Det regnet og det var kø langt ute på plassen til Nore stavkirke rett før konserten begynte. Det fleste hadde gardert seg med paraply. Det var nesten helt fullt, det var omtrent 150 stykker som fikk stuet seg inn blant benker og sidekor.
“Come Home”
Det var fra albumet “Come Home” de valgte å spille fra. Annbjørg Lien er kjent for de fleste og trenger egentlig ingen presentasjon. Det var Bjørn Ole Rasch som stod for orgelbiten. Han er en syntheziser-samler. Han samler på de gode gamle analog-synthene som Mini Moog og orgel av type Hammond med såkalte tonehjul eller messinghjul som det også heter. Et originalt Hammond orgel består av 12 tonehjul, men på konserten har han valgt å bruke et forferdelig trøorgel under konserten.
Pumpeorgel
Vi alle husker vel pumpeorgelet som ikke hadde noe attack eller anslag når det ble trådd i gang på skolen. Det var jo bare en hås lyd som peip seg fram når man trådde godt nok. Så da er jo spørsmålet, vil et trøorgel holde tritt med de strykerinstrumentene som Annbjørg trakterer så godt?
Selv hater jeg et trøorgel, men Bjørn Ole greide å få fram det som var i orgelet. Bjørn Ole tråkket så hardt i det stakkars orgelet et det hadde pusteproblemer inn i mellom. Bjørn Ole fortalte under konserten at luften noen ganger ble helt borte, så mine antagelser var helt riktige – at det stakkars orgelet ikke hadde nok pust. Men det er jo slik når man blir gammel, så gjelder vel dette også for et gammelt trøorgel.
Sjel og dynamikk
Mot alle odds så klarte Bjørn Ole Rasch å få fram det som var i orgelet. Det virket nesten som om at orgelet hadde både sjel og dynamikk. Inn i mellom så kunne man nesten hører rytmeboksen. Det var noen ganger en tendens til rytmer og anslag inn i mellom. Så det ble faktisk slik at selv en som “hater” et trøorgel begynte faktisk å like det. Litt rart – ikke sant. Selv ville jeg ha foretrukket et ordentlig kirkeorgel, men i Nore stavkirke var det trøorgelet som passet best inn. Det at Bjørn Ole Rasch er ukjent som Laagendalsposten påstår er ikke tilfelle, blant keyboard-miljøet så er Bjørn Ole Rasch ganske kjent og renommert – egentlig.
Både fiolin, fele og lyrer
Annbjørg Lien trakterte både fiolin, fele og lyrer og det som var. Det var hele tiden en usynlig dialog mellom Annbjørg og publikum. Og under konserten så kunne man høre Bjørn Ole sin kvint eller ters som ligger som undertone på en fele, men nå fra et pumpeorgel og det låt faktisk ganske bra. Hva Annbjørg får ut av sine instrumenter er velkjent, men jeg må beundre det Bjørn Ole greidde å få til på et såkalt trøorgel. Her er det terningkast 6 til begge 2, faktisk.
Jeg hadde et lite intervju med både Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch på Rødberg hotell rett før konserten. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om Annbjørg Lien. Et intervju med Bjørn Ole Rasch som synt-samler vil komme noe i ettertid.
Intervjuet på Rødberg hotell
- Annbjørg Lien du var her oppe i Nore og Uvdal med Bukkene Bruse i 2005. Hvordan var det å spille på Søre Kravik?
- Det var fantastisk det og vi snakker om det veldig ofte om hvor heldige vi er som får ha dette som et yrke og komme til fantastiske plasser og alternative plasser. Så det er en kulturopplevelse. Du tenker ikke at du på jobb, altså. For det er en så sterk kulturopplevelse.
- Dere var innom Nore stavkirke før dere skulle spille?
- Ja, det er jo et smykke altså og det er beundringsverdig at publikum kommer og klarer å sitte der i 1 time. For det er ikke noe behagelig og sitte, men det er så vakkert det og det er et sterkt rom. Det er en sånn sterk energi inne der. Og da gjør de ingen ting å stå og det et veldig spesielt for oss å spille der inne med et trøorgel og stå midt i rommet og ha det hele helt akustisk.
Bra akustikk
- Har du prøvespilt der inne?
- Ja, vi prøvde litt nå litt før klokken 17.
- Hvordan var akustikken?
- Den var flott, veldig flott – helt strålene.
- Det skal bli spennende?
- Ja, vi gleder oss veldig.
Tredje gangen
- Nå er det tredje gangen du er her og du har vært en gang før i Nore stavkirke?
- Ja, da var jeg her med Sondre. Vi hadde en turne for Fortidsminneforeningen, der vi sang og spilte i en del av stavkirkene rundt omkring i landet. Det var spesielt altså fordi det var temperaturer i alle grader. Og veldig ofte veldig kaldt og en del av disse kirkene har ofte stein og en åpen plass så folk står inne kirka.
- Slår temperaturen ut på instrumenter?
- De er veldige temperaturfølsomme da, det er de, men om du er der og lar instrumentet få avklimatisere seg så går det egentlig veldig fint, så det er en opplevelse.
- Så det er like mye opplevelse for deg som for publikum?
- Ja, så absolutt.
- Det skal bli interessant å høre på.
- Takk for det.
Det regnet ute under konserten
- Men du, en ting til slutt. Du har vært opp i her tre ganger, hva syns du om Numedalen?
- Fantastisk. Det er en helt spesiell dal fordi den har en sånn mystikk syns jeg når man kjører oppover Numedal. Så har det en mystikk og det er kanskje derfor det har fått tildelt middelalder-stempelet ut i fra arkitektur og ut i fra naturen. Og ut i fra at folk har vært så flinke til å pusse opp og ta vare på gammel tradisjon. Så det syns jeg er helt eget.
- Så om du får invitasjon flere ganger fra Numedalen, da kommer du?
- Ja, absolutt.
Skriving av autografer
Etter konserten
Det ble noen korte ord etter konserten med begge to.
- Dere er nettopp ferdig med konserten, hvordan har det vært?
- Jo, kjempe, fantastisk. Nydelig sted og spille, sier Bjørn Ole Rasch.
- Og du?
- Veldig hyggelig og flott, sier Annbjørg Lien.
- Hvordan har publikum vært?
- Helt vidunderlig og nå skal vi ut å si hadet til dem.
Autografer
Annbjørg skrev noen autografer på CD-plater som de hadde tilslags. Etter konserten så var det fortsatt regnvær ute, men den brydde ikke noen seg om etter en slik intimkonsert som dette.
Villy Sander Norås
.