Språk – Language
Kalender - Calendar
May 2022
M T W T F S S
« Aug «-»  
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Hva skjer? - Events

    Ingen aktiviteter og vise
Visanor
Sidekart - Site map

 

 Onsdag, 21. juli 2010

 

2 med forskjellige syn

Ronald filosoferer over verden i dag

Ronald filosoferer over verden i dag

Dette er en profilserie på 3 deler som omhandler det å tro og forholdene rundt det. Det er Ronald Moe fra Norefjord som forteller om tiden både før og etter tidspunktet som ble skillet for forandringen i livet. Nå skal det legges til at intervjuer kjenner Ronald Moe, men det som må påpekes er at intervjuer ikke tror på noe som helst. Det som er viktig i denne sammenhengen er det at vi mennesker kan prate sammen fordi om vi har forskjellige syn på livet.

 

Ronald Moe
Ronald jobber på KA i Rollag og har gjort det så lenge jeg kan huske. Men han er lidenskapelig interessert i musikk som både hobby og formidlingsform. Før spilte Ronald i et band. Det kan trygt sies at Ronald sin kompetanse innenfor det å håndtere en gitar er av skjeldenheten. Selv har jeg hørt mange gitarister i Numedalen og Norefjordingen slår de fleste.

 

 

Tro det eller ei
For ca. 10 år siden ble det andre prioriteringer i Ronald sitt liv. Livssyn gjorde at han forsaket en tilknytning til et band han var med i, men i dag bruker han musikken som en del av formidlingsformen i menigheten som han er med i i dag. En annen grunn til at jeg velger å profilere Ronald Moe er nemlig hans egenskap for ærlighet og hans egenskap å få det vanskelige til å bli det enkle. Altså, det som kanskje andre vil bruke mange vanskelig forklaringer på forteller Ronald på en enkel og lett måte.

 

Intervjuet

Musikken vil alltid være Ronald sin formidler

Musikken vil alltid være Ronald sin formidler

- Hvem er det jeg prater med?
- Ronald Moe.

- Hvor er det jeg er hen nå?
- Nå er du hjemme hos meg i stua, på Granli på Norefjord.

- Hvor ligger det hen?
- Det ligger ved fotballbanen på Norefjord.

- Du kommer opprinnelig fra Grorud i Oslo, gjør du ikke det?
- Opprinnelig kommer jeg fra Hedemark, men jeg flyttet til Oslo når jeg var guttunge og komme i fra Sør-Odal og flyttet til Oslo når jeg var 4 år.

- Når tid flyttet du opp hit?
- Da jeg var 13 år.

 

Lidenskap
- Hva er det som er lidenskapen din?
- Lidenskap, det er troen min som er den store lidenskap.

- Hva var det som fikk deg til å komme inn på troen? Eller hva var det som skjedde?
- Jeg har vel alltid kjent at jeg har søkt etter noe, men jeg har aldri visst hva det var. Og etter hver som jeg har vokst og blitt eldre så begynte og tenke at, vist dette er alt livet har å tilby så er det ikke rare greiene.

- Hvordan var barndommen?
- Den var tøff.

 

Riktige refaranser er viktig
- Går det an å spørre om hvorfor?
- Det var jo vold og alkohol som var inne i bildet og det… Når man ikke blir elsket av dem som oppriktig skal elske, nemlig av foreldrene sine så får man skade på sin sjel og sitt sjelsliv og derfor så begynner man å tenke feil og får feil referanser utover i livet.

- Hva var det dreiv på med før du fikk troen?
- Da spilte jeg i band. Da var det rock and roll og full fart.

- På hvilken måte var det du fikk trua di?
- Jeg kom til et punkt i livet der jeg kjente at alt bare blei tomhet. Alt det jeg gjorde og alt jeg strevde etter, det gav meg ingenting. Det gikk over noen år 3, ja, 2 – 3 år.

- Hvor lenge siden var dette?
- Nå er det 10 år siden.

 

Livet
- Hvor mange år er du nå?
- Nå er jeg 52 år, men 12 til 13 år tilbake så begynte jeg å se ting annerledes. Jeg kan ikke forklare det, men jeg begynte å se meningsløsheten i hva jeg selv holdt på med og hva andre holdt på med og jeg tenkte, hvorfor gjør vi dette? Hva er det som gjør at vi driver på som vi gjør? Og det gjorde at jeg ble veldig deprimert og tung i sinnet. Så det var en dag at jeg tenkte at jeg klarer ikke dette mer. Jeg hadde mye mareritt og traumer på grunn av barndom og på grunn av andre ting som hadde skuffa meg i livet og svik av forskjellige slag som gjorde at jeg fikk veldig mye hat og bitterhet. Jeg blei inneslutta og sinna for alt.

 

Bibelen ble redningen og innholdet et lys

Bibelen ble redningen og innholdet et lys

 

Svikene
- Men de svikene, var det fra jevnalderene eller var det eldre?
- Det var begge deler og fra ansvarspersoner. Jeg følte meg ikke i tilpass i denne verden. Jeg følte meg på en måte som en outsider hele tiden og på grunn av at jeg hadde mye angst og sånt så skaper det et vist tankemønster og det kræsjet så mye med alle andre. Jeg innbilte meg ting som ikke var reelt, men angsten fortalte at det var sånn, men det var ikke sånn, det ser jeg nå i ettertid.

 

Ville ikke lenger

Valget i livet

Valget i livet

- Hadde ikke du en opplevelse som gjorde at du fikk trua di?
- Jo, jeg har hatt flere, men jeg skal ikke inn på alle, men nyttårsaften, eller natt til lille nyttårsaften 1999 så hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville leve lenger og da var jeg trøtt av livet eller mett av dage for å si det sånn. Og jeg så det som en befrielse og få slutt på livet, slutt på angst og slutt på nerver og slutt på alt som gnagde og terroriserte meg, men når jeg hadde bestemt meg for å avslutte livet så var det en annen kraft som møtte meg – for og si det sånn.

 

Følte seg elsket
- Hva var det for noe?
- Det var Guds-kraft, Den Hellige Ånds kraft – som det står om i Bibelen. Jeg skjønte ikke så mye av det da, men det var som om… Jeg følte med så elska, jeg kan ikke forklare det for det er ikke av denne verden, men det er noe guddommelig, men jeg følte meg plutselig så elska av Gud.

 

En varme
- På hvilken måte da? Hvilke signaler var det du fikk?
- For det første så følte jeg en ro og en varme rundt meg også var det akkurat som sinnet talte til meg, istedenfor ut i fra meg selv. Jeg kan ikke forklare det annerledes, for jeg hadde tanker som jeg veit jeg ikke kan ha produsert selv, som forklarte meg hvorfor menneskene var som dem var og hvorfor jeg hadde tatt de valgene jeg hadde gjort. Jeg så liksom livet mitt i en slags revy og det var som et slør som blei fjerna. Jeg så ting på en helt annen måte og jeg fikk lov til å legge fra meg hat og bitterhet som jeg hadde hatt til faren min – som jeg hadde hatt et veldig vanskelig forhold til. Og at jeg på en måte så livet i en annen verdi, altså mennesket fikk en annen verdi, at livet selv fikk en verdi. Ikke hva vi presterer og hva vi får til, men alt livet selv har en utrolig verdi og det gjorde at jeg fikk guddommelig hjelp til å elske faren min. Det gjorde at jeg ble veldig glad i andre mennesker.

 

En spesiell opplevelse
- Men du hadde hatt en spesiell opplevelse som du fortalte meg en gang tidligere?
- Ja, jeg var på tur til Kongsberg og jeg skulle slutte i det rockebandet som jeg spilte i.

- Når var det?
- Det var enda tidligere, det var i ‘82 faktisk. Da søkte jeg Gud oppriktig og jeg var på leit allerede da og da fikk jeg – det var noe inne i meg – en visshet inne i meg som sa at jeg skulle dra til byen også skulle jeg slutte i det rockebandet og jeg var sikker på at det skulle jeg gjøre. En slags visshet. Det står jo at tro er vishet, altså du bare veit at du veit, det er det som er tro.

 

Det som betyr mest

Det som betyr mest

 

- Hva skjedde?
- Jeg kjørte jo på motorsykkelen nedover og kom til Toskje.

- Toskje, hvor ligger det?
- Det i ligger rett før Lampeland. Jeg kjørte over brua der og jeg var veldig nervøs. Jeg hadde mye nerver og veldig mye angst og jeg var veldig redd for hva de andre ville si. Jeg ville jo slutte i bandet fordi jeg ville bli kristen og jeg var veldig svak i meg selv og redd og full av angst. Jeg hørte liksom at de hånte med og latterliggjorde meg fordi det standpunktet jeg hadde tatt. Og det var veldig vanskelig for meg, men allikevel så var det en kraft inne i meg som var sterke enn meg for å si det sånn, som dreiv meg til å gjøre det. Når jeg kom til Toskje så stoppet jeg og tok med 5 røyk fordi jeg var så veldig nervøs og jeg satt på sykkelen og så opp mot himmelen og sa:

- Kjære Gud dette klarer jeg ikke.

 

 

 

Neste del kommer i morgen torsdag.

 

 

Villy Sander Norås

 

 

 

.

Comments are closed.