Språk – Language
Kalender - Calendar
August 2022
M T W T F S S
« Aug «-»  
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Hva skjer? - Events

    Ingen aktiviteter og vise
Visanor
Sidekart - Site map

 

Tirsdag, 15, juni 2010

 

Det du ikke veit…

Lågen sett fra Skjønne kirke og ned mot Gvammen. Terskelarbeidet fra 10. august 2004

Lågen sett fra Skjønne kirke og ned mot Gvammen. Terskelarbeidet fra 10. august 2004

Det du ikke veit noen ting om har du heller ikke noe vondt av. Det er jo sant nok det gamle ordtaket, men da veit nok fisken mer enn du gjør og det ville jo være litt flaut da, ikke sant. Det er jo bare noen gamle terskler som er gjort om slik at fisken lettere skal komme seg oppover i Lågen. Jeg fikk uttrykkelig beskjed fra Ronny Andersen om å ta en tur innom til Sporan på kraftverket for å se hva han hadde å fortelle.

Det er jo nettopp her ordtaket kommer inn. Det du ikke veit, har du ikke vondt av. Nå er det jo ikke så lett å se at tersklene har en annen form i dag, enn det som var før. Du tenker ikke så mye over det, men for fisken så dagens terskler noe helt annet. Før gikk en terskel rett over elva, i dag er den litt mer sofistikert.

Vel på plass hos Nils Runar Sporan så blei det omvisningstur på forskjellige terskler og annet som jeg ikke skal røpe her akkurat enda. Nils Runar har fått gjennomført betydelige forandringer langs Lågen, man tenker som sagt ikke over det før bli klar over det. Dette er jo ikke noen nyhet, men fortjener sin oppmerksomhet.

 

 

Intervjuet
- Hvem er det jeg prater med?
- Du snakker med Nils Runar Sporan som er leder i Numedals-Laugens Brugseierforening.

- Hvor er det jeg er hen nå?
- Nå er du hos Numedals-Laugens Brugseierforening som er regulanten i Numedalslågen og som siden 2001 når der nye konsesjonen kom gjennomført mange miljøtiltak blant annet så har vi bygd nye celleterskler på strekningen mellom Rødberg og Norefjord.

- Når tid var det dette ble påbegynt?
- Vi startet egentlig rett etter 2001 med å planlegge og sommeren 2004 så begynte det konkrete arbeidet på 5 forskjellige plasser som det tidligere hadde vært gjort terskelarbeid, men nå bygde vi om dem. Så nå ser de helt annerledes ut.

- Hvilke 5 plasser var det?
- Det var ved en plass som kalles for Strøm også var det ende ved Skjønne kirke.

- Det er vel rett nedenfor Sporanbrua, den brua rett før Rødberg er det ikke det.
- Det stemmer, der begynte det. Det var som sagt Skjønne kirke, så var det rett utenfor Skjønne skole også noen hundre meter lengre ned så var det noe som ble kalt for Brugdebekk. Det var jo rett oppstrøms brua over til Gvammen også var det nedstrøms Gvammen. Der det gikk en betong-kjøreterskel over til Wavin, plastikkfabrikken og Nore 2 var den siste plassen.

 

Nils Runar Sporan viser dagens terskler

Nils Runar Sporan viser dagens terskler

 

Naturmaterialer
- Hva er det som er så spesielt med de nye tersklene.
- Det som et litt spesielt med dem er jo det at de har, de er bygd i naturmaterialer. De er bygd av stor stein, små stein og leire. Så har de en konstruksjon slik at de ser veldig naturlig ut og det er brukt folk med spesiell kompetanse. Vi kom i kontakt med en fra tysker som er bosatt i Rauland i Telemark og han var den som førte dette her i pennen og planla det hele. Så brukte vi lokale entreprenører som fulgte tegningene hans på punkt og prikke. Og da er dette konstruksjoner som ser naturlige ut og er bra for fisken og vil tåle en flom. Og det har vi fått testet ut.

- Bra for fisken?
- Ja, fordi at en tradisjonell terskel er ofte slik at den er en rett strek over og er veldig vanskelig for fisken for å passere forbi for en fisk eller svømme over.

 

Nils Runar peker på at denne terskelen er buet

Nils Runar peker på at denne terskelen er buet

 

90 grader
- 90 grader sier du?
- Ja, altså 90 grader på vannstrømmen eller rett over. Den framstår som monoton i landskapet, men slike celleterskler har mange små kulper i systemet, slik at det er veldig lett for fiske å svømme fra kulp til kulp og dermed passere dette her og oppholde seg der. Vi har jo undersøkelser som viser at det er masse yngel som holder seg rundt disse tersklene for der er det småstein og gode skjulemuligheter.

- Hvor mange terskler har dere ordnet alt i alt?
- Vi har som sagt ordnet de 5 tersklene i første omgang.

- Skal dere lage flere?
- Vi har lagd flere. I 2008 og 2009 så supplerte vi da med å bygge – gjøre det samme prinsippet i Smådøla, da fra inntaket der Smådøl blir ført over til Tunhovdfjorden. Der gjort vi en jobb på 4 forskjellige plasser også har vi gjort på 2 forskjellige plasser, blant annet rett gjennom Skjønne kirke - gjennom kirkegården. Der har vi laget det samme, det er jo litt mindre elver, men prisnippet er det samme.

 

Et vannpspeil med påfølgende terskler av både små og store stein

Et vannpspeil med påfølgende terskler av både små og store stein

 

Plastikkrør
- Vi tok en fotosessjon på disse her plassene, da snakket du om noen rør under for at fisken skulle komme seg i gjennom?
- Det stemmer, på en plass så er det en slik betongterskel som krysse lågen med tanke på tømmerdrift og sånne ting og for at fisken skal ha optimale muligheter så har vi lagd såkalte halvkløyvningsrør. Det betyr at vi har splittet et plastikkrør i 2 og lagt det som et tak og støpt over der. Slik at for fisken så vil dette framstå som en bekk med tak over.

- Så det blir som en omvendt opp-ned half pipe for de som skater?
- Ja, omtrent.

- Så det funker?
- Ja, det trur vi, for vi har sett og funnet fisk på oversiden av den, det samme med stor fisk som går rundt området med Rødberg kraftverk.

 

Litt mer informasjon
Nils Runar Sporan har bedt med legge ved et PDF-dokument som gjelder celleterskler.

Dokumentet kan lastes ned her.

 

Når jeg var innom hos Nils Runar Sporan så holdt det ikke bare med et intervju, men faktisk flere, men det kommer jeg tilbake til om ikke lenge.

 

Det må jo bare sies en  takk Nils Runar Sporan for den gjestfriheten som han viste med både omvisning og annen informasjon.

 

 

 

Villy Sander Norås

 

 

 

.

Comments are closed.