Språk – Language
Kalender - Calendar
September 2018
M T W T F S S
« Aug «-»  
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Hva skjer? - Events

    Ingen aktiviteter og vise
Visanor
Sidekart - Site map

Blomster på en seter. Foto: Villy Sander Norås

Blomster på en seter. © Villy Sander Norås.

Grunnen til at vi har disse årstidene er jo at den kjære globusen vår roterer rundt solen. Så kommer jordens egenrotasjon rundt sin egen akse og med en helling på 23 til 24 grader.

Vi kan jo sammenligne jordens helling med pendelen på en gammel veggklokke.

Veggklokkens pendel pendulerer med et intervall på et sekund, fram og tilbake, trutt og jevn, så lenge vi trekker den opp. Mens jordkloden “pendulerer” på sin egen måte. Den heller fram og tilbake som ei gås som går på bakken.

Kloden vår bruker altså et helt år på å pendulere fram og tilbake fra ende til annen. Her ligger årsaken til våre årstider.
Jeg glemte å nevne jordens egenrotasjon rundt sin egen akse som er 365 ganger på et år. Den er som en fotball som roterer i bue inn mot mål.

 

 

 

Dette gir oss natt og dag, morra og kveld. Folk flest blir trøtte når det lir mot kveld og våkner når lyset trer fram igjen fra fjellet der borte i horisonten. Nå er det nå engang slik at vi mennesker er forskjellige. Noen er b-mennesker og andre ikke. Hvem kjenner ikke igjen vekkeklokka som et irriterende moment tidlig en morgen? Enkelte mennesker liker å sove lenge, virkelig lenge. Andre våkner så snart det blir lyst. Vi er forskjellige – vi mennesker.

Nå var det jo årstider jeg skulle snakke om, ikke døgnets rytmer som vi må stri med 365 dager i året. Det kan vel kanskje være litt enklere å snakke om de 4 årstidene isteden, eller hva?

Årstider kan være så mangt. Det er mange meninger om dette emnet og disse rytmene. Noen liker våren mens andre liker høsten og omvendt. Det samme kan vel sies om sommer og vinter. Men vi må nå bare forholde oss til disse årstidene uansett.

 

 

Smeltesnø som kommer fra fjellet.

Smeltesnø som kommer fra fjellet. © Villy Sander Norås.

Vår
Våren er noe vi kan definere som den første og beste av våre årstider (undertegnedes favoritt). Da kommer varmen. Det begynner å smelte og litt etter litt, så begynner det å spire og gro. Våren begynner ca 5. februar til varer fram til ca 6. mai. Midtpunktet for våren er vårjevndøgn er som regel 21. mars.

Vi nordboere trekker sakte men sikkert ut fra husene våre og ut i vårsolen. Vi begynner å stelle og styre verre enn værst med både hageredskap og mer enn det som er. Vår er jo utetid og en tid for klargjøring til sommeren som står for dør.

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

Jenter på båttur.

Jenter på båttur. © Villy Sander Norås.

Sommer
Sommeren kan for mange av oss nordboere være en favoritt. Sommeren er fra ca 6. mai og til omtrent ca 6. august. Midtpunktet for sommeren er sommersolverv og er ca 21. juni.

Sommeren i Skandinavia kan man trygt si at, er litt for kort…

Men vi nordboere vet å utnytte sommertiden til både å slikke sol og bading. Ikke minst varmen i seg selv.
Kanskje nyte varme sommerkvelder, grille litt, eller elske lange soldager, noe som ikke bonden er så glad for.
Landbruket vil jo ha marken til å spire og gro, men det vil jo alle når man ser det under ett. Vi kan sikkert erge oss over at nordlendinger har fint vær, mens vi sørlendinger må sitte inne i regnværet. Men en ting er sikkert, neste gang er det vår tur. Ikke sant?

 

 

Høstfarger. Foto: Villy Sander Norås.

Høstfarger. © Villy Sander Norås.

Høst
Jaja, jojo, man kommer ikke unna den, men en ting er sikkert. Når kulden begynner setter inn så kan man konstatere høstens tilblivelse. Noen liker høsten mens andre hater den. Mange

av oss tenker på fine høstfarger, jakt og turer i fjellet. For andre kan høsten være en plage.
Det begynner å bli kaldere. Vi hutrer og fryser, vi er jo vant til sommervarmen. Kan vi gjøre noen med det?
Nei, vi kan bare konstatere at den er der når den kommer.
Høsten starter allerede andre uke i august og varer fram til midten av november. Høstjevndøgn er ca 23. september.

Høstvinden blåser vekk alt løvet på trærne, vinden trenger nesten inn i kroppen på oss. Ja, kaldt kan det være. Da kan jo litt sne på bakken være litt trøst.
Da er det slik at man nesten lengter etter vinteren…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinter i frammars. Foto: Villy Sander Norås.

Vinter i frammars. Foto: Villy Sander Norås.

Vinter
Vinteren begynner allerede i midten av november, og varer helt fram til første uken av februar. Vintersolverv er gjerne den 22. desember og da er det ikke lenge igjen til jul og et hell for de som tror på julenissen.

Som sagt, det som er bra med vinteren er når snøen kommer. Den dekker til den nakne og kalde bakken. Snøen blir som en isolasjon fra kulden som allerede er i bakken.
Men barna syns snø er morsomt. Man kan jo ake på den. De voksne må bytte til vinterdekk, men skifte til vinterdekk kommer første etter at man har kjørt av veien, – ikke sant?

Vinterperioden er mørk og kald, da er det tid for innesysler. Noen leser bøler eller driver på med andre hobbyer.

Neida, vinteren er ikke så verst den, vintertiden går sakte, men når det lir på litt så er det jo ikke lenge før man kan skifte til sommerdekk igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På vinterens helling venter påsken med sin ferietid og ikke for å forglemme mai da, alt begynner å gro igjen. Ja, 17. mai er jo vår vårdag, ihvertfall i Norge.

 

17. mai i hovedstaden. Foto:Villy Sander Norås.

17. mai i hovedstaden. Foto:Villy Sander Norås.

 

 

 

Villy Sander Norås

 

.

Comments are closed.