Author: Villy Sander Norås
Kostnad
- Hvor mye vil det koste å få Numedalsbanen i stand igjen for turisttrafikk?
- Nei, det har jeg ikke lyst til å spekulere i.
- Kan det være snakk om 10-20 millioner?
- Veldig vanskelig å si hvor mye som må gjøres på Numedalsbanen og hvor langt oppover Numedal vi skal gjøre ting og hva som skal prioriteres og det å kunne si noen tall her det har jeg liksom veldig vanskelig eller ingen forutsetning for å mene noe om.
- Men er det mye som trengs å gjøres?
- Det er rydding av sporet, rydding av sikt. Det er også oppretting av skinnegang, det er også bytting av sviller. Det er masse som må taes tak i for å få banen i gang igjen. I hvertfall når vi snakker om strekningen fra Rollag og videre mot Rødberg.
Lokalt engasjement
- Så den ser dyster ut?
- Nei, jeg vil ikke karakterisere den som dyster, men det her litt med å prøve å få i gang en bevegelse – kanskje ikke minst fra kommunenes side og næringslivets side som bunner ut i at – her har vi brukt for banen, her kan vi bruke banen. Nå må vi sette i gang en prosses som fører fram til at vi får en opprustning av banen, men der krever et lokalt engasjement. Det kreves at det stilles noen krav, det kreves også at det framlegges noen planer for hvordan man kunne tenkt ha tenkt seg å bruke banen aktivt.
- Nå sier jo vi her i Nore og Uvdal kommune om at vi må få opplevelses inn i turismen. Vi snakker om å bruke de ressursene vi har, men den største ressursen er jo Numedalsbanen på sin måte – da sett som en opplevelse for turister. Så kommunepolitikerne snakker jo på en måte mot seg selv?
- Ja, det er mulig. Jeg kan i grunn bare vise til dresinsyklinga som har vært her på banen siden 1993. Det har blitt en formidabel suksess og den har vært besøkt av mang tusen mennesker og er etterhvert blitt et veldig populært turist-tiltak og hvor ikke minst øvre del av Numedal har blitt veldig fokusert og har blitt en stor opplevelse for veldig mange.
Opplevelse
- Så de som kjører på den banen har en opplevelse altså?
- De har absolutt en opplevelse. Det sier de jo de som har gjort det; – at dette her var skikkelig flott tur.
- Om du da tenker deg et damplokomotiv som suser og går – og tuter og blåser og herjer, så vil jo det være en enda mer opplevelse?
- Det at du kunne tilføre den opplevelsen et element til i forhold til at man kunne kjøre med chartertog på Numedalsbanen. Med damplokomotiv og gamle vogner, så er det en ny dimensjon i dette her og kan være noe som – det tilfører – det vil også være en enda sterkere form for opplevelse.
- Så når du kjører med dresin så burde vi kunne kjøre med lokomotiv og alt mulig annet etter hvert trur du ikke det?
- Nå er det stor forskjell på å kjøre med dresin og kjøre med lokomotiver og det krever som sagt at det må gjøres en god del arbeid oppover banen her.
- Sånn mot tampen, er det noe annet du brenner for?
- Hehe, Knut Jarle ler litt.
Tenk litt nytt!
- Er det noe som kan sies til slutt – som fritt ord?
- Jeg vil kanskje si til politikere og andre i Numedal når det gjelder Numedalsbanen at – tenk litt nytt. Tenk litt nye tanker når det gjelder muligheter for å bruke banen og for å ta banen i bruk. Slik at det kommer innspill i fra Numedal om at vi vil bruke, vi kan tenke oss å bruke jernbanen, vi kan tenke oss å sette banen inn i et større perspektiv, både i turistsammenheng og i næringssammenheng i transport av ikke minst – det vi har masse av i Numedal som er tømmer.
- Ta vare på sånt gammalt, er det noe lønnsomt det da?
- Det er mange syn på jernbane, veldig mange har det synet på jernbane at det er jernskrap, det er ingenting verdt, det er bortkastet ting som ligger her. Vi skal være klar over at Numedalsbanen var en enorm – et enormt framskritt da den kom til Numedal. Det var et stort løft å få Numedalsbanen her.
Åpnet i 1927
- Når tid kom den?
- Den blei åpnet i 1927 og blei påbegynt i 1918. Og om vi ser det i dagens setting da, for å bruke et sånt et fint ord – så var jo det å bygge Numedalsbanen – det var jo nesten som å bygge nåtidens Gardermo bane.
- Vi hadde vel ikke hatt kreftverket om vi ikke hadde hatt Numedalsbanen?
- Nei, Numedalsbanen var en veldig viktig faktor for å transportere hit opp til Rødberg de store kolliene som kom her, så uten Numedalsbanen så hadde det vært vanskelig å fått fram de store avgjørende kolliene hit opp til Rødberg og kraftverket.
- Men hva var det som var hovedforutsetningen for Numedalsbanen – skulle ikke den gå til Geilo? Skulle ikke den være endel av Bergensbanen?
- Det var jo det, det var en stor politisk kamp dette og Hallingdalsregionen og Numedalsregionen på en måte konkurrerte om å få Bergensbanens østre del som den het den gangen. Nå blei det nå slik engang, uten at jeg skal gå i detalj på det. At Bergensbanen skulle ligge i Hallingdal og det var selvfølgelig et stort nederlag for Numedalspolitikere – ikke minst og fylkespolitikerne den gang her i Buskerud. Det blei nå engang slik.
Bare til Rødberg
- Den går jo ikke lenger en til Rødberg?
- Han går ikke lenger til Rødberg, men…
- Hvorfor ikke det?
- Nei, altså det var jo det vedtaket som da kom i 1908 som sa noe om at Bergensbanen skulle gå i gjennom Hallingdal. Det pågikk jo en diskusjon under anleggsperioden om man skulle utvides videre eller om dem skulle forlenges videre og det er jo grunne til at Numedalsbanen er bygd så høyt som er gjort ved Gvammen og oppe på Rødberg-toppen som vi sier i dag. At den skulle gå videre innover Uvdal vestfjell og videre mot Ustaoset og slutte seg til Bergensbanen. Det blei det aldri noe av.
- Hvorfor ikke det?
- Nei det…
- Årsaken til det?
- Jeg tør ikke å gå inn på historien bak det, men…
- Det for kinkig?
- Ja, det blei en – et for omfattende anlegg. Numedalsbanen hadde i seg selv en trang fødsel hit opp til Rødberg og det hadde blitt enda trangere og om ikke umulig om det skulle gått videre. Man fikk ikke gehør for videre bane.
Fortsatt på sporet
- Men du er fortsatt på sporet?
- Ja, jeg er på sporet. Jeg prøver så godt jeg kan.
- Da sender vi en invitasjon som politikerene kan dra seg nytte av en tur til Sverige.
- Ja, det hadde vært veldig moro om politikerne våre her i Numedal kunne gjort seg noen ideer rundt det å bruke en jernbane og det å bruke en slik jernbane som er en så stor ressurs.
Jeg skaffer kontakter
- Da skaffer du noen kontakter da?
- Jeg skaffer kontakter. Jeg må jo også skyte inn, det at det har vært representanter fra Inlandsbanan AB som har vært på skogmøte blant annet i Valdres, med både politikkere og med næringen for å fortelle om det som skjedde på Inlandsbanen med bruk av jernbanen som transportmiddel for tømmer – blant annet. Så det har vært slike kontakter i Norge og jeg trur at det kommer det til å bli mer av i tiden som kommer.
Nå har ikke kommunene noen unnskyldning
- Vi får se om politikerne kan få til noe. Nå har ikke kommunene noen unnskyldning for ikke å kunne se på hva dette her kan brukes til.
- Jeg syns kommunene skal se nærmere på dette, for det er det verdt. Det ligger i tiden, det ligger faktisk i framtiden med det å bruke jernbanen som et transportmiddel og får vi til det så kan også Numedalsbanen veldig godt brukes til chartertog til å promotere Numedalen som en kjempeflott turistmål.
Knut Jarle Berg - skrot sier folk flest
- Jeg ser for meg dette som en skikkelig opplevelse om jeg hadde vært turist?
- Det er en fin opplevelse og det går utmerket an å legge opp turer både i fra Oslo. Vi kan også tenke oss et samarbeid over – tenk hvilke muligheter det ville gi oss å samarbeide over mot Tinn, mot fergene, rundtur over fjellet i Uvdal, ikke minst Imingfjell, Vegglifjell, så her er det bare fantasien som setter grenser.
- Vi får kjøpe det argumentet - takk for intervjuet.
- Takk for det, sier Knut Jarle Berg til slutt.
Villy Sander Norås
.