Author: Villy Sander Norås
Litt dårlig samvittighet
Knut Jarle Berg
- Du har med andre ord litt dårlig samvittighet for at du ikke har fått gjort det skulle ha ønsket?
- Inn i mellom så syns jeg at vi får gjort for lite og vi har oppgaver rundt omkring i dag som er helt skrikende nødvendig og få gjort noen med. Vi har blant annet spor-arrangementet borte ved Rødberg stasjon, vi har sporveksler nede ved Gvammen som vi skulle ha reparert og som absolutt trenger en ansiktsløfting og vi har vegetasjonsrydding også andre ting med traseen som vi burde ha tatt tak i. Og ikke minst en del av bygningsmassen som begynner å få et falleferdig preg.
Motstand mot Numedalsbanen
- Det har vært en del motstand mot at Numedalsbanens venner skal bevare Numedalsbanen. Hvordan har den motstanden vært opplevd?
- Jeg syns ikke det har vært noen veldig stor motstand egentlig. Jeg syns på mange måter at vi har blitt møtt med et veldig åpent sinn når det gjelder å ta vare på banen. Jeg kan ikke si at vi har hatt den veldig store motstand, og vi må regne med at når det gjelder Numedalsbanen og bevaringen av den i et kulturhistorisk og et samferdselshistorisk perspektiv så må vi regne med at det er minst to meninger om det.
- Du vil ha flere til å bli med?
- Jeg ville ha satt pris på at vi kunne ha blitt et litt større miljø som kunne tatt vare på både spor og litt av det utstyret vi har for å kunne drive langs med banen.
- Sporet ligger jo der enda. Toget har jo gått her engang. Det blei spurt; når går siste toget? Den datoen kom jo den, men kan du se for deg at du ser et damplokomotiv går opp til Rødberg stasjon og snur på svingskiva som er her?
- Ja, men det ligger nok langt fram i tid i forhold til at det nå må gjøres en god del arbeid på…
- Jeg tenker på ønsketenknings-messig?
- Skal det være mitt ønske, så ville det være å se et damplokomotiv med materiell her oppe på Rødberg. Jeg håper at det kan være en realitet, men som jeg sier, så trur jeg det vil ligge noen år fram i tid og – men jeg trur den tiden modnes i dag – sett i forhold til at, det å ta vare på jernbane – det er blitt mer stuerent nå enn det var for 10 år tilbake.
Stuerent
- Det er mer stuerent, sier du. Det var ikke stuerent før?
- Vi hadde vel en periode i slutten av ‘80-tallet og begynnelsen av ‘90-tallet som var litt vanskelig tid for jernbanen. Det skulle legges ned, det skulle rasjonaliseres, det skulle gjøres lønnsomt, det skulle være effektivt. Når vi har kommet fram til 2008 – 2009, så har dette her snudd seg på veldig mange måte.
- Hvor hen da?
- Generelt i Europa, men ikke minst i Norge har det gjort det. Og jeg trur på veldig mange måter at Numedalsbanen den – eller tiden har jobbet litt for Numedalsbanens eksistensberettigelse.
- Men på hvilken måte da – sånn praktisk sett?
- Praktisk sett på den måten at store deler av banen, i hvertfall per i dag fram til Norefjord er en kjempeflott bane å kunne frakte tømmer på blant annet. Jeg mener vel at vi må ta utgangspunkt i det å kunne bruke banen til frakting av de ressursene Numedalen har mest av og det er skogsvirke.
- Ja, skogsvirke, er det noe å ta vare på? Hva kan vi bruke den til på Numedalsdalsbanen?
- Det går jo på det å laste opp tømmer og bruke Numedalsbanen som en del av transportveien ut av Numedalen.
- Men er det ikke like så greit at den ligger på veien slik den gjør?
- Nei, jeg mener i hvertfall det at det ville ligge veldig godt til rette å bruke Numedalsbanen. Numedalsbanen har for store deler av banen 18 tonns akseltrykk per i dag og det ville være lett å kunne høyne akseltrykket på Numedalsbanen også lenger oppover Numedalen og dermed ha et faktisk større akseltrykk enn det vi har på veinettet vårt. Og det ville være av stor trafikksikkerhetsmessig hensyn å kunne bruke jernbanen for å fjerne noe av tungtransporten fra veien vår her i Numedal.
Krøderbanen
- Du har sikkert kjørt Krøderbanen. Hvordan opplever du Krødebanen – som turist?
- Terrenget er på mange måter likt Numedalsbanen og når vi ser på det som Krøderbanen betyr for lokalmiljøet der borte på sommeren. Så har den en stor betydning som en turistbane.
- De turistene som har opplever Krøderbanen, hvordan vil de turisten som opplevd Numedalsbanen om man kunne kjørt med damplokomotiv helt opp til Rødberg.
- Jeg trur at det ville vært en annen opplevelse en Krøderbanen. Uten at jeg skal sette Krøderbanen og Numedalsbanen opp mot hverandre, for de syns jeg utfyller hverandre veldig fint og har…
Krøderbanen kontra Numedalsbanen
- På hvilken måte da?
- Vi har tross alt forskjellig typer landskap på Krøderbanen som går fra Vikersund og opp til Krøderen, sett opp mot Numedalsbanen som går fra Kongsberg og opp til Rødberg. Vi har kjempeflott utsikt langs med Numedalsbanen. Tatt stigningsforholdene i Numedalsbanen – tatt i betraktning den øvre delen og vi har også en veldig rik kraftverkshistorie på toppen av Numedal som vi veldig gjerne kunne vist fram til flere turister en det som er tilfelle i dag.
- Du er rundt omkring og reiser og – har du sett noen andre modeller lik Numedalsbanen i utlandet som kan likestilles mot det som kanskje kunne blitt her?
- Ja og vi trenger ikke å reise så langt.
- Hvor drar vi hen?
- Da reiser vi til Sverige.
- Hvor i Sverige?
- Da reiser vi til Mora og til Inlandsbanan (Red.anm.: Mora ligger omtrent på samme høydegrad som Lillehammer).
Inlandsbanan i Sverige
- Mora og Inlandsbanan, hvor ligger den?
- Ja, det ligger i…
- Altså, sånn stedmessig. Ligger det i nærheten av Göteborg, Stockholm?
- Det ligger noe mer øst enn Göteborg i hvertfall. Jeg er ikke så stødig på geografi i Sverige slik sett.
- Den starter på vestsiden i Sverige?
- Den starter i Kristinehamn og går da nordover mot Mora og videre til Östersund, Wilhelmina, Arvidsjaur og ender da i Gällivare. Og er da en jernbane på til sammen 130 til 135 mil.
- Mil?
- Ja.
- Jeg trudde du sa kilometer jeg. Vi har jo bare 10 mil til sammen?
- ja, og her er jo forhistorien den at dette var en lang, lang jernbane bygd i innlandet i Sverige, derav navnet Inlandsbanan. Og banen blei nedlagt etterhvert – rundt 1990 var det vel som en følge av at Statens Järnveger i Sverige så seg i stand til å drive den lønnsomt.
Parallell
En sporveksler og et spor
- Så du kan si det er en parallell til nedleggelsen her – årstidsmessig?
- Ja, i begrunnelsen så. Det er samme begrunnelse for nedleggelse, det var dårlig lønnsomhet. Men der gikk 19 kommuner (Red.anm.: Len er det sammen som kommune på norsk) sammen – med bakgrunn i denne nedleggelsen – og sa at dette er en så lang og betydningsfull bane og er en så stor ressurs for disse regionene, ta her må vi gjøre noe for å ta på banen og utvikle den.
- Hvem var det i disse kommunen var det som tok tak i dette?
- Det kjenner jeg ikke til.
- Hva det næringslivet, politikere?
- Det var vel begge deler skulle jeg tru. Det er jo slik at etter hver så tok de utgangspunkt i Inlandsbanan som turistbane og her er det da blant annet serveringssted langs med banen som er lokalisert ved banen og som da brukes aktivt i forhold til at det kjører chartertog på sommeren. Man kan bestille mat og servering underveis og da få servert mat når man kommer fram til vedkommende sted.
Inlandsbanan som opplevelse
- Hvordan har du opplevd den banen?
- Jeg har reist med den 2 ganger og skal kanskje reise en tredje gang i sommer og jeg har opplevd det som en veldig flott måte å kunne bruke banen og kunne knytte næringslivet i regionen opp mot jernbanen.
- Hvordan ser du på den svenske banen opp mot Numedalsbanen, om du tenker på deg selv som turist.
- Det er jo en mye lengre jernbane sånn sett…
- Hvordan vil opplevelsen være?
- Mener du da opplevelsen i Numedal? spør Knut Jarle.
- Ja, i forhold.
- Vi ville kunne få noe av det samme opplegget synes jeg og hvor noen av turistbedriftene våre – de er jo faktisk lokalisert på en slik måte at de kunne dratt nytte av banen i en charterturist-sammenheng.
- Men er det noe annet som fraktes på Inlandsbanan?
- Ja, det er store mengder tømmer som blir fraktet på banen og det er også annen type gods som blir fraktet på banen der borte.
Tømmer
- Og da kunne du tenke deg det sammen her i Numedalen da?
- Det kan jeg ikke se bort fra, særlig tømmer som er Numedals største ressurs og som det eksporteres mye av ut av Numedalen og som jeg syns med fordel kunne ha gått på jernbanen, i hvertfall det som fraktes langt av gårde.
- Altså, svenskene de har fått det til, men vi her oppe i Numedalen får det ikke til hvorfor ikke?
- Jeg trur det handler om at man må få kunnskapen rundt det at det går an å gjøre slike ting og få det bevist ved at man reiser til disse stedene som har disse jernbanene og se hvordan de gjør det. Hvoran de får det til, hvordan de i det hele tatt organiseres.
- Så i Sverige så er det et helt konsept for hvordan vi kunne hatt det her i Numedalen med arrangementer og transport og hele pakka?
- Jeg trur eksempelvis at ledelsen i Inlandsbanan AB hadde kunne hatt mye å tilføre og gi bort av ideer for hvordan dette her kunne vært organisert her hos oss.
Fortsatt tørrfisk?
- Jeg har jo kalt numedølene for tørrfisk før. Kan vi kalle dem for tørrfisk enda eller?
- Jeg vil ikke karakterisere numedølingen på noen særlig måte. Jeg syns numedølinger er flotte folk jeg, men i denne sammenhengen her så blir det kanskje tenkt litt for tradisjonelt…
- Hvem tenker for tradisjonelt?
- Nei, altså det kan både være kommunestyrene, kommuneledelsen idet hele tatt. De tenker litt for tradisjonelt når det gjelder bruk av jernbanen og som var inne på tidligere, reist til Sverige. Tatt en tur – en studietur. Snakket med de som har organisert dette her i Sverige, ikke minst våre svenske kolleger i disse kommunene som har vært med på dette her og hvordan de gjør det.
Invitere dem
- Nå har jo Visanor omtrent 1000 lesere og den blir jo lest over hele Numedalen. Så de som leser nå, går det ikke an å invitere dem til å ta en tur til Sverige og besøke denne Inlandsbanen som du snakker om?
- Ja, det er klart at vi kan jo sørge for å kanskje opprette noen kontakter der. Det skulle ikke vært meg imot å gjøre det og etablert noen forbindelser her som kunne være av nytte i denne sammenhengen. Så jeg trur det hadde vært nyttig.
Inlandsbanan i Sverige :
http://inlandsbanan.se/
Del 3/3 kommer i morgen.
Villy Sander Norås
.