Knut Jarle Berg

De fleste i Nore og Uvdal kjenner vel Knut Jarle Berg. Han var den de fleste tok kontakt med når selvangivelsen skulle ordnes. Knut Jarle er ekspert på tall, men han er også historisk opptatt av jernbane som fremkomstmiddel i dalen. Knut Jarle valgte å gå ut av Ligningsvesenets kontorer. I dag jobber han som konduktør. Du har sikkert sett han i en reklamefilm om NSB.

På sporet hele tiden
Etter at Knut Jarle valgte å forlate kontorlandskapet har han omtrent hele Norge som sitt landskap. Han er med andre ord på sporet hele tiden når han jobber. Det er ikke bare i jobben han er på sporet, men også i fritiden. Da er det Numedals-banen han steller med. De fleste kjenner tv-serien “Tore på sporet”, men her går Knut Jarle praktisk talt forbi Tore og det til gangs. Det Knut Jarle ikke veit om sporet kan du nesten bare glemme. Hvem er denne personen som i flere 10-år etter 10-år velger å bruke så mye tid på Numedalsbanen. Det er det vel kanskje han selv som kan svare på, men han gjør alt dette med en rolig sikkerhet som de fleste kan se langt etter. Han er som en rullende selvangivelse der bare stimen fra et lokomotiv mangler. Setter Knut Jarle hjulene i gang så er han som en stimkjele. Det draes i det meste når hjulene er igang. Da går det 10-år etter 10-år.

Verdier
Knut Jarle velger historiske verdier, setter dette i fokus, vedlikeholder det. Fortjener Knut Jarle Berg så mye skryt som jeg sier i denne introen? En mann med den type kløkt og tålmodighet tror jeg man skal lete lenge etter. Han vet hva verdier er, han vedlikeholder det. Mer enn noen annen. Han er på sporet, men da i historiske verdier.

Intervjuet
- Nå sitter jeg utenfor lokstallen på Rødberg. Hvem er det jeg prater med?
- Du snakker med Knut Jarle Berg og har jo drevet på med Numedalsbanen i ganske mange år. Jeg begynte for så vidt å interessere meg for Numedalsbanen i midten av ‘70-årene og utover 1980 da det begynte å bli snakk om å legge ned jernbanen og jeg blei medlem eller sekretær for noe som het for Det Interkommunale utvalget for Numedalsbanen. Der jobbet vi jo veldig mye med å framskaffe dokumentasjon som kunne motbevise de beregningene som myndighetene den gang la til grunn for å ville legge ned Numedalsbanen.

Dokumentasjon

- Hvor lenge siden var dette?
- Dette var i mellom 1975 og 1980 og vi jobbet ganske mye med å skaffe fram dokumentasjon som kunne vise at det å drive Numedalsbanen – det var ikke så dyrt som myndighetene ville ha det til. Og som da skulle være et beslutningsgrunnlag for å legge ned Numedalsbanen. Vi mente hele tiden at vi kunne dokumentere – og gjorde også det i rapport vi utarbeidet – at Numedalsbanen var rimelig å drive med det driftsopplegget som var her på Numedalsbanen. Et enkelt opplegg hvor vi hadde 3 stasjoner som var betjent med togekspeditør eller stasjonsmester som det het den gangen. Og som ellers gikk med enmannsbetjente motorvogner og tømmertog 1 til 2 ganger i uka.
Noe større driftsopplegg en det mente vi det ikke var mulig å kunne framskaffe.

- Men fins det noe dokumentasjon på det?
- Vi har jo liggende rapporter fra den gangen som viser hva vi mente var de kostnadene som man måtte regne med på banen og vi kalkulerte vel den gangen med at blant annet lønnsutgiftene. Men utgifter og inntekter ballanserte rundt 10 millioner kroner – den gang. Da snakker vi om tall fra 1975 og 1980.

Banen nedlagt
- Når tid var det banen blei lagt ned?
- Den blei nedlagt 31.12.1988.

- Hva skjedde etter det?
- Det blei forsøkt kjørt endel chartertog og det var på en måte vellykket.

- Var det med vanlige diesel-lokomotiv eller?
- Det var med dieselmotorvogner, den sammen typen som var brukt her på Numedalsbanen i de aller siste årene banen gikk. Og det var rimelig vellykket. Vi kjørte turer fra Kongsberg til Lampeland og vi kjørte også turer lenger oppover Numedalen og det blei tatt godt i mot.

Charterkjøring
- Hvor lenge har Numedalsbanen vært nede nå?
- Trafikken har ligget nede siden 1994 i forhold til charterkjøring som vi hadde her. Det har vært noen sporadiske turer med museumstog hit.

- Når var det?
- Vi hadde et museumstog til Rollag når vi hadde jubileum i 2007.

- Hvilke jubilum var det?
- Det var Numedalsbanens 80-års jubileum. Da hadde vi vellykket arrangement til Rollag. Året etter i 2008 så hadde vi og kjøring til Rollag med veterantog. Og det var også veldig vellykket.

- Det var også med damplokomotiv.
- Vi hadde også kjøring med motorvogn.

Damplokomotivet

- Damplokomotivet, hvor er det det er i dag?
- Dette er materiell som disponeres av Norsk Museumstog som da drives under konsesjon som jernbaneverket har.

- Men hvor er toget i dag?
- Dette er et tog som, står lagret litt rundt omkring i sør Norge eller østlandsområdet og som taes vare på av Norsk Museumstog.

- Så det er ikke “kapret” av Krøderbanen?
- Nei, man bør kanskje ikke bruke ordet “kapret”, dette er materiell som er i bruk for Norsk Museumstog og som de disponerer. Krøderbanen har sitt eget materiell.

Vedlikehold
- Du har drevet på med endel vedlikehold, du er med i Numedalsbanens venner, når var det den blei startet?
- Den ble startet i kjølvannet av at banen blei nedlagt og skulle være en ideell forening. Hvor utgangspunktet var å kunne bruke banen og bevare den i en samferdselshistorisk og en kulturhistorisk sammenheng.

- Hva mener du med det?
- Ta vare på spor, bygninger, tekniske anlegg og i det hele tatt se til at noen deler av banen ikke skulle bli ødelagt og revet opp og på den måten bli gjort ubrukelig for ettertiden.

- Har det vært mye vedlikeholdsarbeid?
- Det er klart vi har ikke hatt all verdens ressurser til kunne gjøre det. Det er få som driver med det. Vi har etterhvert landet på at vi har gjort endel vegetasjonsrydding langs med sporet, men vi har og hatt større oppgaver som vi har vært med på. Det har blant annet vært å utbedre mot ras i Flesberg for å kunne mulig-gjøre kjøringen opp til Rollag som nå er endel av det nasjonale jernbanenettet.

- Så du har nesten hatt en heltidsjobb med å vedlikeholde Numedalsbanen?
- Jeg har vel ikke hatt en heltidsjobb med det, men jeg har vært sterkt engasjert med Numedalsbanen opp gjennom alle år.

- Når du startet opp, hvordan var entusiasmen da?
- Den var stor.

Knut Jarle Berg

Den gang var vi 12 til 14 stykker
- Hvor mange var dere da?
- Vi var 12 til 14 stykker som var rimelig aktive og som jobbet sammen med dugnadsarbeid. Vi byttet endel skinner i Rollag og forskjellige ting som vi gjorde oppover Numedalen. Etterhvert har vi blitt noen færre, men vi i foreningen ønsker oss at vi hadde vært noen flere og lagd et miljø ut av dette her.

- Hvordan er entusiasmen i dag, sånn generelt?
- For meg privat så er nok entusiasmen like stor. Det er klart, med alderen så føler man seg litt mindre – det er ikke alltid det er like greit å jobbe 100 prosent på jernbanen når du har en jobb som krever veldig mye, men jeg vil si det at, jeg jobber på banen med glede og liv og lyst når jeg har anledning til det. Jeg skulle gjerne ha gjort mye mer syns jeg.

Del 2/3 kommer i morgen.

Villy Sander Norås

.

Comments are closed.