Author: Villy Sander Norås
Astrid Lian og Grethe Sevlejordet
- Hvordan er samarbeidet i handelsstanden?
- Det er litt fraværende egentlig.
- Hvorfor det?
- Kanskje det er fordi jeg ikke engasjerer meg godt nok. Når jeg satt i styret, når du er med aktivt i styret så er man litt mer med og gjør litt mer. Noe jeg syns er litt dumt er at mange skal drive på med det samme, at man på en måte ikke er unik da.
- Tenker du på produkter?
- Ja, det og, men det er klart på en så liten plass som dette så er det vel kanskje slik at alle vil drive med det meste for at man skal komme best ut av det. Jeg tror vi frisører – vi har våre kunder og våre produkter som vi selger som er vårt. Om man ser på de andre spesielle forretningene som kanskje burde drive på med det de skal drive med og ikke veldig mye annet.
- De bør ikke drive på med øl og brød og bensin?
- Det syns jeg ikke noe om. Nedover i Europa så er det sånn. Der kan du gå inn på en bensinstasjon og kjøpt alt. Fra mat til vin og hele den pakka der. Det du putter i munnen og det du putter på bilen.
- Hvor lenge kommer du til å holde på framover?
- Så lenge kroppen – nei, jeg har ikke lys til å gi meg enda.
- Vi begynner å bli gamle vi vet du.
- Ja, jeg veit det. Jeg begynner fort å nærme meg 60 nå. Jeg håper jeg kan få holde på så lenge at jeg ikke må stoppe sånn helsemessig. Jeg har jo vært veldig heldig og hatt veldig lite skader kan du si. De fleste har jo stive skuldere og vondt i ryggen og beina og alt det der som mange sliter med og ikke minst pust.
Grethe Sevlejordet og Astrid Lian
- Du holder sikkert til du er både 75 eller 85.
- Nei, så lenge skal jeg kanskje ikke holde på. Jeg tror kanskje det er litt uetisk, slik det er nå så kan det hende at jeg kommer til å holde på til jeg er 67. Mye av dette er jo på det tidsmessige planet.
- Mye kommer vel an på en selv.
- Jeg liker jo å ha kontakt med folk. Når jeg har hatt fri en uke så gleder jeg meg jo til å begynne på igjen og lengter til å komme tilbake til salongen og snakke med kunder og sånt noe. Det er ikke blitt borte enda og da jeg livets rett enda trur jeg.
- De er jo endel på pleiehjemmet og friserer endel oppe der. Jeg tenker på de eldre.
- Det er klart at – på et pleiehjem. Vi har jo 2 skjerma avdelinger for de som er senile. Og da må en jo på en måte være i avdelingen. Det går jo egentlig veldig greit. Jeg tenker på i den tilstanden de menneskene er så går det egentlig greit. Man må jo ta permanent på de som skal ha det.
- De er vel en ressurs?
- Ja, det er de også. Det er mye man kunne sagt om det i forhold til hva slags aktiviteter de er med på og sånt noe. Men det er jo det med å få til ressurser å ta dem med ut fra avdelingen og kanskje gå turer eller – ting som man er kjent med på en måte.
- Jeg har jo planer om å ta en tur opp på pleiehjemmet og kanskje snakke med noen av de eldre og kanskje få noen historier fra gamle dager. Hva tror du om det?
- Det må man jo klarere på forhånd, men det burde vært greit det altså.
- Jeg kan vel få mange spennende historier der oppe, tror du ikke det?
- Jo, det tror jeg.
Villy Sander Norås
.