(Torsdag kveld) Fredag, 7. oktober 2011

Arven

Verdensarven det kan være så mangt. Det er noe som heter verdens-arv-listen som de fleste sikkert kjenner til. Men noe som er din verdensarv er nettopp etterkommerne dine.

Når noe skjer
Skjer det dem noe, så ryster det grunnen til dem det gjelder. Det kan ende i avlysning av et 17.-tog. Respekt for det, men så litt over 2 måneder etter så skjer det en massakre ti til femten mil unna der vi bor. En massakre som i fredstid blir den verste i Norgeshistorien.

Utøya
Det er her det skjer den 22. juli. Flere ti-talls ungdommer blir regel rett revet bort av en kynisk fanatiker. Det hele er så uvirkelig og tåredryppende og hjerteskjærende at man tror det ikke er sant.

Cross
Samme helgen som alt dette tragiske skjer så holdes det lokal bilcross som ikke blir avlyst. Hvor er virkeligheten i denne sfæren.

Middelalderuka
Dette arrangementet går som normalt omtrent uken etter tragedien på Utøya. Her er det heller ikke noen avlysninger. Det virker som om alt er som før – at ingenting har skjedd. Men skuespillerne i det såkalte “Spelet” i Middelalderuka kastet inn håndkledet og sa at dette ble for mye. De avlyste hele “Spelet”. De fleste som var med i “Spelet” var yngre skuespillere og jeg skjønner godt hvorfor de valgte å avlyse. Det ble rett og slett for mye for dem. Det hadde jo nettopp skjedd en massakre i Norge.

Ekvivalenten
Men så kommer spørsmålet, hvor er likheten når tragedier inntreffer. En avlysning av et 17. maitog står det respekt i, men hvor er respekten for de som ble igjen på Utøya den sommernatten. Burde kanskje ikke bilcross og Middelalderuke vært avlyst det også? Jeg tror det er mange som stiller seg det samme spørsmålet, men man snakker bare ikke om det.

Vi voksne
De voksne reagerer ikke på lik måte som de yngre. Det kan vel hende at noen av svarene ligger her.

Utvika Camping
Noen dager etter 22. juli var jeg på Utvika Camping og tok noen dokumentarbilder av Utøya og der traff jeg Gunnar Grimstveit fra NRK. Før jeg dro derfra så jeg til Gunnar at:
- Jeg får håpe at vi ikke møtes under slike omstendigheter flere ganger! Det var noe han faktisk var så saktens enig i. Det å være nær til Utøya bare noen dager etter hendelsen er noe man ikke glemmer så lett.

Tigerstaden
Inne i Tigerstaden var som om hele den norske folkesjela var i en sorgprosess og det var den også. Det var knuste ruter og avsperrede områder, men det som ga den største reaksjonen var alle de blomstene som var å se over alt. Til og med Tigerstadens tiger hadde blomster i kjeften. Det var ikke et sted som var blomsterfritt.

Særklasse
Vi nordmenn er i en særklasse når det virkelig gjelder. Vi blir enstydende med det vi føler og andre land blir imponert over hvordan vi norske reagerer med stille sorg.

Fotograf
Når man jobber som fotograf så er man kanskje mer en i-akt-tager enn fotograf. Man leser kroppsspåket mer enn andre og har mere følere ute. Man observerer både mennesker og natur på en annen måte. Et dalføre kan være dønn kjedelig, men med den rette belysningen så er det hele vakkert. Det er som regel snakk om tid og sted.

Alle hendelser
Alle disse hendelsene som har skjedd i sommer, både lokalt og på landsbasis, har fått oss norske til å tenke litt mer på det vi har. Vi tenker kanskje mer på livet og verdiene i det som er verdensarven, nemlig de yngre.

De yngre
Også de yngre reagerer på sine måter. Det er ingen problemer å se. Nå skal ikke jeg si at Utøya er en hovedårsak til dette, men at den har en direkte eller indirekte innvirkning er helt sikkert.

Reaksjoner
De yngre reager på en helt annen måte i dag en bare for et år siden. Noen reagerer og noen overreagerer.

Livet
Det kan nesten virke som om de yngre vil ta livet tilbake igjen der det var, før 22. juli. De begynner å tenke mer på bygda si. De vil ha et sosialt samlingspunkt som det ikke ble noe av – ikke enda i hvertfall. Når en høsttradisjon blir lagt ned på grunn av økonomi så svinger de yngre seg rundt og “reiser kjærringa” (som det heter) og får alt på plass.

Hva sier de?
Det de sier er at dette skal opp å gå samme pokkern. – Vi vil ha lokalene og gjøre noe selv! – Vi er glad i bygda våres, ferdig med det – punktum!

Hvem
Hvem er det som reagerer sånn på den måten da? Jo, det er din og min verdensarv. Denne setningen var så klart til de voksne. Det er ikke du som voksen som skal tenke på deg selv, men på den verdensarven vi mistet i sommer og samtidig ta vare på den verdensarven vi har.

Vi må lytte og respektere mer
Kanskje det er på tide at vi voksne respekterer og lytter litt på den verdensarven vi har i bygda. Husk: Det er for sent når de er borte eller har dratt sin vei – ikke sant?

Som en sa det:

- Vi må begynne å tenke helhet…

(Neste artikkel kommer til mandag).

Villy Sander Norås
.

Comments are closed.