Author: Villy Sander Norås
(Søndag kveld) Mandag, 19. september 2011
Suksess?
Under Rødbergdagene og Middelalder-festivalen nå i sommer ble det for første gang brukt bannere i Numedalen. Først under Rødbergdagene på Rødberg også i hele Numedalen under Middelalder-festivalen.
Dette må sies å være starten på noe som kan bære frukter. Det at hele dalen satser på merking i og under et arrangement må sies å være en god ide.
Fiasko?
Men en suksess kan fort bli en fiasko om man ikke planlegger nøye nok. Det er en ting som gjentar seg så altfor ofte:
- Alt er så altfor dårlig planlagt.
Egne ord
Dette er egne ord og det er en sannhet i det, men hva er det som er så altfor dårlig planlagt? Jo, det er nettopp den kunnskapen om det å signalisere på rett måte. Dette er i første omgang størrelsen på bannerne. Det sammen gjelder valg av bakgrunner og skrifttype.
Bakgrunnsfarger
I Flesberg ble det brukt forskjellige bakgrunnsfarger. Har man samme bakgrunnsfarge som trærne bak der igjen så vil disse fort forsvinne i trærne. Bruker man blått så kan dette slå feil mot blå himmel. Det er mye som må tenkes i gjennom før man finner ut hva som er effektivt. Det er viktig å ha noe som skiller seg ut. Om man ser på bildet fra Karl Johans gate så ser man at det er ensfargede og skiller seg ut.
Skrifttype
Man kan sikker tro at egne fonter/skrifttyper som har litt gotisk preg vil være fint på middelalderskilt, men de kan være vanskelig å lese. Den skrifttypen som er mest brukt er nemlig den som heter “Helvetica”. Den er helt renskåret og er mest brukt i verden. Nest etter dette kommer skrittypen “Times”. Det som skiller “Times” fra “Helvetica” er såkalte seriffer som preger en “Times”-font. Dette er hjelpelinjer som er tilført en bokstav. Se bildet helt nederst i artikkelen som forklarer dette. Om du leser bøker så kan det hende at overskriften er “Helvetica”, mens selve teksten er “Times” – altså med såkalte hjelpelinjer.
Helvetica
Om du ser på de fleste skilter langsveien så er disse med “Helvetica”. De som har skiltet langs norske veier vet hva de gjør. Dette er nøye planlagt. Selv konservative England sliter med eldre fonter som er uleselige, men dette er noe som er under forandring.
Farger
Hvorfor velger for eksempel Veivesenet sort bakgrunn med gule piler på skilter rett før en skarp sving? Altså gul på sort. Dette er et faresignal på samme måten som fargene på en veps. Har du blitt stukket av en veps så holder du også vepsen på avstand, Bare fargene gult på sort er nok til at du reagerer. Det er tydelig at Veivesenet har tenkt på det sammen med en krapp sving.
Blod!
Tenk deg et scenario, der du kliner litt teaterblod i ansiktet ditt i en folkemengde. Dette vil skape umiddelbare reaksjoner. Folk vil tro du er skadet. Hadde fargen vært blå så ville sikkert ingen reagert.
Psykologi
Skilting er rett og slett psykologien på hvordan vi mennesker reagerer antropologisk. Rødt kan bety skade, et insekt som er gult og sort er kanskje farlig. Blått er himmel og er dybde, eller noe som er langt borte. Det er ikke for ingenting at NRK bruker blå bakgrunn på nyheter og andre ting. Det er rett i slett for å skape dybde i bildet der nyhetsoppleserne sitter.
Nestenfiasko
Skiltingen nå i sommer var nesten en fiasko på mange måter, men vi får håpe at dette er bedre til neste år. Både når det gjelder størrelse, skrifttype og bakgrunnsfarger – det samme kan sies om plassering.
3 ganger så store i Oslo
Om du ser på bannerne på Karl Johan i Oslo, så ser du en farge på alle bannere og de er tett i tett og er omtrent 3 ganger så store som de vi hadde i Numedalen.
Dårlig planlagt
Jeg sier det igjen, alt er så altfor dårlig planlagt. Vi må ikke tro at vi kan noe vi ikke kan, når vi ikke kan det. Det som gjentar seg hele tiden er nettopp dette med kompetanse. Vi kan sikkert finne opp hjulet på nytt igjen.
Kjensgjerning
Det som er en kjensgjerning er nettopp å få til det enkle. Det er nettopp det som er det vanskeligste – å få til det enkle.
Villy Sander Norås
.