Archive for the ‘Fagteknisk’ Category
Author: Villy Sander Norås
Onsdag, 27. oktober 2010
Sist gang
Installasjonen
Det dialogvinduet vi sluttet med i går var et vindu som heter for “Skype – Installerer” og det er den vi skal fortsette med i dag.
Innstillinger
Om du klikker på bryterknappen “Innstillinger” så vi du få opp et vindu som vist litt nedenfor.
Baner
Da vil du se hvilke innstillinger som det er lagt opp til og hvilke bane eller sted som Skype vil legge seg på.
Skype på hele tiden
Om du for eksempel ikke vil at Skype skal starte opp når datamaskinen starter opp så kan du hake ut denne teksten.
Det kan jo godt hende at du ikke vil ha på Skype hele tiden og da kan dette være et godt alternativ.
Author: Villy Sander Norås
Tirsdag, 26. oktober 2010
Installere et program
Laste ned Skype
Om du skal installere et program fra internett, så er det viktig at du henter ned/laster ned det programmet du skal installere fra. Dette er gjerne en installasjonsfil som du selv starter opp og som igjen legger på datamaskinen du bruker.
2 måter
Det er 2 måter du kan installere et slikt program på, den ene er å laste ned installasjons-programmet og legge det på skrivebordet og deretter starte det derfra eller laste det ned og la det starte automatisk etterpå.
Det du må gjøre uansett er å starte nedlastingen av installasjons-programmet.
Om vi tar Skype som eksempel så kan du gå til:
www.skype.com
og under fanen “Få Skype” på Skype sin hjemmeside så velger du den som er for Windows eller Mac.
Author: Villy Sander Norås
Mandag, 25. oktober 2010
Skype for Facebook
Skype implementert i Facebook
Nå får du Skype for Facebook. De fleste kjenner jo Facebook, men hva er Skype? Skype er et gratisprogram du installerer på datamaskinen. Med Skype så kan du ringe til andre som har Skype. Det blir som med IP-telefoni, men du ringer fra en PC til en annen PC.
Skype til Skype – over hele verden
Om du har installert Skype på din egen maskin og en kamerat av deg har samme programmet installert så kan du snakke med denne personen via din egen PC. Du ringer/kontakter hvem som helst i verden på denne måten – helt gratis.
Opprette en konto
Når du har installert Skype så må du opprette en konto via Skype. Dette gjøres med et unikt brukernavn og passord. Brukernavnet vil alltid være det samme, men du kan selv forandre passord i ettertid om du vil.
Author: Villy Sander Norås
Onsdag, 25. august 2010
Intervjuet – Øyvind Garden – fortsettelse
- Er det noe annet du kan bruke i stedet for paraply?
- Ja, det er refleksskjermer eller softbokser. Softbokser er standard på studioblitzer og som også fins til standard Canon eller Nikonblitzer.
Softboks
- Den Ezyboksen du har der, den er sammenleggbar.
- Den kan pakkes i sammen og tar liten plass.
- Og den kan jeg plassere blitzen rett på?
- Der fester du blitzen til softboksen i motsetning til enkle softbokser som kan settes på blitzen. Da festes den gjerne med borrelås til blitzen, men en softboks fra Lastolite er ypperlig.
- Så de softboksene har du i forskjellige størrelser?
- Det er varierende størrelser ja.
Author: Villy Sander Norås
Tirsdag 24. august 2010
En god investering
Dette er første del av 2 deler om bruk av blitzer. En ekstrablitz kan du kjøpe til kamerahuset du kanskje har. Den plasserer som sagt oppe på toppen av kameraet. På toppen av kamerahuset har et feste der du setter blitzen og den kalles gjerne blitzskoen. Du setter blitzen på toppen og skrur den fast og når du klikker på utløseren på kamerahuset så vil den lyse opp det du tar bilde av. En slik blitz kan koste fra 500 kroner og oppover. En slik blitz er betydelig kraftigere en den sprett-opp-blitzen som du sikkert kjenner til fra før av om du da et kamerahus.
Bedre farger men flatere skygger
Det mange ikke tenker på er at en slik blitz faktisk er verd pengene. Du får bilder som får litt mer “snert” og litt mer fargemetning. Hva er egentlig mer fargemetning – egentlig? Man kan godt si at mer fargemetninger er det samme som bedre og kraftige farger. Det blir som forskjellen mellom en overskyet dag sammenlignet med direkte sol. Nå er jo ikke direkte sol å foretrekke som lysskilde, men bare som et eksempel.
Author: Villy Sander Norås
Torsdag, 15. juli 2010
Google Earth
Google Earth
For de som vil se riksvei 40 gjennom Google sitt eget program Google Earth er nå klart.
Med gratisprogrammet Google Earth kan du se hele riksvei 40 og enda mer i såkalt “street view” eller gatevisning som det heter på godt norsk.
Google Earth kan hentes ned fra:
http://www.earth.google.com/intl/no/
Gatevisning
Du laster ned programmet og installerer denne på datamaskinen din. Når Google Earth er startet, så finner du Norge også finner du Numedal og når du da er zoomet godt nok inn så vil du se mange fotoapparater langs riksvei 40. Klikk på et av fotoapparatene og du er i gang. Skal du da gå til neste bilde så klikke du på neste fotoapparat for å komme til neste posisjon.
Author: Villy Sander Norås
Numrene på kursene
Datamus
Som du sikkert har registrert så har denne artikkelen fått nummer: 1.00b
1. står for nivånummer og
00 etter der igjen er artikkelnummer.
Altså:
nivånummer og artikkelnummer.
På nivå 1 vi det blir mer grunnleggende funksjoner som er i Windows.
Det at jeg velger å bruke nummer er for at du som bruker skal lett kunne finne igjen den artikkelen som du kanskje leste engang. Det kan hende at det blir noen forandringer underveis på nummersystemet, men det er jo bare for at det skal bli best mulig.
Author: Villy Sander Norås
Kommer
Søndag morgen kommer en artikkel på hvordan du;
- Kopierer
- Klipper ut
- Limer inn tekst
Nå kan dette gjøre på mange måter, men denne gangen skal jeg se på hvordan du kan bruke musetastene for å gjøre dette.
Author: Villy Sander Norås
Første del
Lim og saks = Lim inn eller Klipp ut
Dette er første del om de funksjonene som er på en PC. Artiklene vil være basert på de helt uerfarne og oppover. Også du som har gått på datakurs vil ha nytte av disse artiklene.
Som databruker opplever jeg at selv de som har gått på datakurs ikke vet det de skal gjøre med de forskjellige funksjonene som er i en datamaskin eller et dataprogram
Denne første delen er bare en forklaring på hvordan kommandoer kan oversettes til det praktiske liv og en enkel forklaring på det.
Author: Villy Sander Norås
Historikk
Jeg er en liten tur innom til Ola Tveiten på Lampeland hotell for å høre hvordan det går med planene på verdens største lampe.
Ola forteller litt historikk om Lampeland pensjonat som det het den gang.
Idag er vi tre søsken som driver på Lampeland hotell her på Lampeland. Det var besteforeldra våre som start opp her i 1948. Det var Kittil og Ragnhild Tveiten.
Det var de som bygde det de kalte Lampeland pensjonat med 7 gjesteværelser og kafeteria og selskapslokaler. Dette var hjemstedet til faren min og han leide bort i 20 år. Det var fra ca. 1970 til 1992. Det var jo da Kari og Astrid startet her, sier Ola Tveiten.
Blikkfang
Det var faren min som fikk denne ideen med å lage ei stor lampe på Lampeland som et sånt blikkfang og en turistattraksjon og den kom vel opp, årstallet veit jeg er ikke sikkert, men det var vel i 1996 kanskje, men lampa var forholdsvis stor den også.
- Det var den som stod her fra før?
- Ja, den var vel 8 meter høy tror jeg. Og saken var jo at den var lagd av et fundament av stein i bunn også var det en eikestokk som var ca. 5 meter høy og på toppen der var det en skjerm av en metallkonstruksjon og med tøy rundt der igjen. Eikestokken råtnet etter hvert ut og blei så dårlig at vi valgte å ta lampe ned. For det var nesten farlig for at den kunne dette ned og det er omkring 2 år siden nå.
Men så tenkte vi at vi skulle sette opp igjen den samme lampa. For utgangspunktet så var det jo en bra ide, men vi hadde tenkt til å utvikle det til noe tøffere og enda bedre, det har lissom bare ligget litt der.
Author: Villy Sander Norås
Følg Bigbang-test direkte fra Cern klokken 12.30. – 30 mars.
Author: Villy Sander Norås
Slekt på nett, noe for deg?
De fleste har jo en datamaskin med tilknytning til internett. Alle har vi slekt. Det er jo lenge siden slektsprogrammer kom til en vanlig datamaskin.
Om man driver på med slektsprogram på egen maskin så blir man fort lei og trøtt. Man må være spesielt interessert for å fortsette med slektdata gjennom flere år.
En geni-strek?
I dag fins det faktisk muligheter for å legge slekta på nett, men hvorfor skal man ha slekta der nå man kan gjøre det på egen maskin?
Det fine med å ha slekt på nett er at da kan man gjøre dette med sammens med andre i slekta. De fleste kjenner jo til det sosiale nettverket Facebook, Nettby, Twitter etc. Det som kan sies å være populart blant numedølinger er Facebook.
Så er du familiær med Facebook og hvordan dette fungerer så kan man fort se mulighetene med et nettsted som nettopp tar for seg slekt på nett. Stedet jeg tenker på er:
Geni.com
Author: Villy Sander Norås
Trefigurene har fått beskjed av meg å fjerne alt støv i et objektiv. Men de hadde ikke nok kraft til å trykke på blåsebelgen.
De fant sin egen løsning på problematikken. De fant ut at de kan bruke sin egen kroppsvekt for å få brukt blåsebelgen fullt ut.
Det virker som om En Treskalle og To Trefigur klare seg på egenhånd.
Villy Sander Norås
.
Author: Villy Sander Norås
Foran på et fotoapparat eller et kamerahus så er det en tut med opptil flere linser inne i denne. Det er denne du ser igjennom når du skal ta et bilde.
De fleste kan du zoome med, det betyr at du kan få med mer eller mindre av tingene rundt deg av det du vil fotografere.
Author: Villy Sander Norås
Lenspen er som regel mitt førstevalg for å rense linsoverflater på objektiver og CCD-sensor i et speilreflekskamera.
I den ene enden har LensPen en pussepute på ca 15 mm diameter. I den andre enden er en pussebørste.
Først pusser man vekk det mest nødvendige støvet fra linseflaten med børsten. Deretter brukes andre enden med pusseputen. Pusseputen vil fjerne fingeravtrykk, etc.
Pusseputen blir påført karbonfiber. Karbonfiberet er lagret inne i hetten i en skumgummimatte. Fiberet påføres ved å sette hetten på pennen og samtidig vri om en halv gang. Da er det bare å ta av hetten og pusseputen er klar til bruk igjen. Hetten har karbonfiber som holder til 500 gangers bruk. Les mer – Read more »
Author: Villy Sander Norås
HDR med JPG
HDR (High Dynamic Range) med vanlig 8-bits JPG-bilder.
Her et eksempel på framgangamåten med flere bilder der man øker med en lysstyrke for hvert bilde man tar i opptakssituason.
Metode
Blenderen er alltid den samme, fokus er på manuell, for hvert nytt bilde så økes lukkeråpningen med det dobbelte.
Eks. på lukkere: 1000/sekund. – 500/s. 250/s. osv.
Når man legger disse opppå hverandre i Photoshop, så kan man lagvis viske vekk, tone vekk de partier som er over eller undereksponert i de respektive lagene (Layers).